Kaldt og kvantitativt om den kommende slutten på katastrofekrigen for ukrainerne; Sender nå kvinner til frontlinjen for å «beseire» Russland

Ukraina taper som forventet og nærmest selvsagt krigen i «kjøttkverna». Den mye medie-hypede, og latterlig annonserte «motoffensiven» til ukrainerne gikk i dass, og kostet som forventet mange ukrainske samt andre «vestlige» menneskeliv. Fanatikerne, krigshisserne samt «send-mer-våpen»-hylehorene har bæsjet i buksa, men fortsetter å pisse på seg for å holde varme i krigs-hypen. Men denne krigen lever på lånt tid, og handler ikke om å ta territorium, enda, men er en ren utmattelseskrigføring, med fokus på smart-våpen og maksimal utnyttelse av fungible ressurser. Det utspiller seg en revolusjon på den ukrainske slagmarken, men i en krig som nå går mot slutten.

Det er i skrivende stund 646 dager, eller 21 måneder og 8 dager siden Russland gikk inn i Ukraina. Dette i et stilistisk forsøk, bedre kjent som som den «spesiale militæroperasjonen», på å utføre en lignende type operasjon som det russiske militæret gjennomførte på under èn uke i Georgia, 2008.

Men Ukraina, med «vesten» i ryggen, var allerede klare for kamp, og hadde ingen intensjoner om å holde seg til stipuleringene i bla, Minsk-avtalene, og det ble derfor i stedet til en total krig, hvor nå Ukraina og dets folk er åpenbart blitt brukt som brikker i et større internasjonalt spill, og som følge, er på vei mot sin utslettelse, og dette nærmest uunngåelig.

Det har alltid vært et spørsmål om tid før Russlands krigsmaskineri kverner i stykker Ukraina, og utsiktene for fred er også små, dog ikke mindre enn noen mulig ukrainsk «seier».

Spesialoperasjon og smart-revolusjon

Krigen i Ukraina har demonstrert mye, foruten politiske absurditeter og total-kynisme, med tanke på innovativ bruk, utvikling og vektlegging av strategisk kostnadseffektive smart-våpen, dette av blant annet arten droner, presisjonsvåpen, hypersoniske raketter og fjernstyrte forsvarsposisjoner.

Hvorfor bruke mange millioner på en treig tanks som en GPS-styrt artellerigranat, eller relativt billig drone kan ødelegge? Videoen under er fra den siste ukrainske motoffensiven, som selvfølgelig ikke ble til noe, bare flere brennende tanks, og en stor grillfest.

«NATO» har i realiteten kastet det meste av forskjellig utstyr ut på den ukrainske slagmarken, men uten særlig suksess. Russland har omstilt seg strategisk fra den «spesielle militæroperasjonen» til den generelle ‘kværne-opp-operasjonen‘, og rykker samt stadig frem og holder sine posisjoner, nå med relativt lite av dyre mottiltak når det gjelder vestlige angrepsvåpen og systemer som HIMARS, ATACAMS og britiske stealth «Storm Shadow», som etter rapporter uskadeliggjøres av russerne nærmest etter avfyring. Kostnadene på mottiltak, og effektiv krigføring har altså slik sett gått mye ned, men den menneskelige kostnadene med tanke på fysiske styrker går også (derfor) opp.

Den dominerende faktoren på slagmarken er fremdeles artilleri, dog GPS/smart-styrt, og behovet for artilleriammunisjon er å betrakte som en avgjørende faktor med tanke på hvilken side som er best rustet med tanke på å ødelegge og drepe fienden mest. Det sies at russerne har et sted mellom 3 til 5 ganger av fordel når det gjelder effektivt artilleri-bombardement, 2.5x høyere drapsrate, og at denne forholdsmessigheten ventes å stå seg. Det rapporteres også estimater om at 80% av de drepte samt skadde på slagmarken skjer som følge og i forbindelse med artilleri-bombardement. På fronten, så vel som bak, er det altså først og fremst dette som utgjør den største forskjellen på antall drepte.

Tall, estimater og kvinner på fronten

Dødstallene som sirkulerer på begge sider er vanskelig å få bekreftet. Estimater fra diverse kilder indikerer for at Ukraina, tross heia-gjenger og krigshissere i vesten, taper og således vil tape denne krigen. Det uansett hvor mye NATO-landene evt. mobiliserer mtp. ytterligere produksjon av materiell, inkludert spesielt artilleriammunisjon, hvor Russland sies å både ha, men også produserer mer enn nok til å opprettholde dagens nivå, om ikke mer.

Russland har også en større hær, med rundt potensielt 25 millioner reservister, selv om ingen større og såkalt generell mobilisering sånn sett er på gang, eller et spørsmål i Russland per nå. Men ifølge jødiske krigshissere og institusjonaliserte synsere; «The usual suspects» i bla. Washington, men nå også Kiev, så insisteres det fremdeles på at Ukraina fremdeles kan vinne, og pengebruken i Ukraina beriker også de rette folkene, i de aktuelle bransjene, så grunnen til å tenke annerledes blir ikke større.

Tapene på begge sider er selvsagt antakelig høyere enn deres egne estimater later til. Såkalt «uavhengige» kilders egne estimater, deriblant vestlige systemmedier som Associated Press, BBC/Mediazona samt metodologi fra Meduza, uttalte i juli og juni at Russiske drepte presumptivt lå på rundt 50- til 60-tusen, mens britisk etterretning «bekreftet» at tallet på ca. 60,000 stemte med deres egne utredninger, og langt unna ift. Russernes egne offisielle tall, som da var oppgitt på rundt 6,000 døde.

Siden den gang har Russland rykket frem, og tatt flere strategiske steder, som bla. Bakhmut i mai. I august hevdet New York Times at det totale tallet på begge sider av «tapte» (drepte, skadde og savnede) var nært 500,000. Samtidig skryter ukrainske myndigheter opp tallene, og at 200,000 russere var blitt drept i kamper, altså utenom alle skadde, noe som etter alle indikasjoner ellers er mer misvisende propaganda som pushes ut.

Relevant: Med Bakhmut i grus, følger trolig begynnelsen på NATO-narrativets kollaps og slutten på «NWOs»«frihetsmonopol»

Et mer trolig og moderat-middels tall på russiske døde per nå er et sted mellom minimum 80,000 til 100,000, og i verste tilfelle høyst 125,000 tapte. Dette er basert på «uavhengige» rapporter hhv. og løpende modell-estimater, og ikke på korrupte Ukrainske styresmakter ønsketenking.

På ukrainsk side ser det verre ut. De beste løpende estimatet per rapportering og modelleringer, indikerer at Ukraina per 1. desember har tapt ca. 320,000 soldater, det vil si drepte og sårede som derfor er satt ut av tjeneste. Samtidig er det estimert at den hittil totale styrken på i den ukrainske hæren, det vil si aktive soldater pluss sårede og drepte, er rundt 700,000. Tjenestealderen i Ukraina vurderes nå å utvides ned til 17 og opp til 64 år for å bemanne kjøttkverna samtidig som propaganda-artikler spres av de vanlige vestlige tenketankene om at «Ukrainske kvinner kan gjøre alt«, og at 22% av den ukrainske «hæren» er kvinner.

Det sirkulerer også flere videoklipp av ukrainske kvinne-reservister som mobiliseres, og som til og med er observert og drept mens de kjempet mot smart-bomber og artillerigranater på fronten. Dette er virkelig «demokrati» og «likestilling» verdig. Hva med å vise litt «solidaritet», «feminister», og dra til Ukraina og kjemp med deres søstre der, eller er dere bare «priviligerte» «rasister»?

Operativt og effektivt, impliserer dette at om lag halvparten av ukrainske soldater. i hva som der er en generell mobilisering, nå er satt ut av spill, og at det begynner å bli tynt i rekkene mtp. personell. Dette hovedsakelig en indirekte følge av mangel på artilleriammunisjon sammenlignet med russiske nivåer. Til tross for at slagmarken preges av smart-våpen og billige droner, må man fremdeles ha folk i front for å hindre fullstendig tap av territorium. For russerne handler det mer om å ta de beste posisjonene og derfra sakte smuldre opp ukrainske styrker, kvinner inkludert/innkvotert.

Fokuset for russerne er altså ikke å rykke mest mulig frem, men å drepe mest mulig fiender fra de beste taktiske posisjonene mtp. bla. artilleri-bombardement, og angrep mot mer strategiske mål lengre bak selve frontlinjen, typ våpenlager og diverse av infrastruktur.

Forskjellige scenario

Det generelle krigsscenariet står seg per nå som en heller god kombinasjon av de aller meste jeg forestilte tidligere, heldigvis hittil med unntak av desperat atomvåpenbruk, men mange flere drepte enn der antatt.

Ut i fra tallene man har fått hittil, så er det også mulig å stille opp meget enkle modeller, jo enklere, jo bedre, som muligens kan si noe om hvor lenge krigen per nå kan holde stand.

Parameterne må holdes enklest mulig, men er selvsagt kun forholdsvise estimater med potensiell meget upresise referanseverdi, men det er samtidig bedre enn synsing og cheerleading, som de fleste tyr til.

Ukrainas folketall referert med historisk data med tanke på demografi og effektiv krigføring, tilsier at smertegrensen for effektiv svekkelse av bakkestyrkene, starter et sted rundt 750,000 drepte og skadde. Om denne terskelen nås, øker altså sannsynligheten for større tap og militær kollaps vesentlig. Referansene er basert på tall og trender fra andre bakkekriger gjennom historien.

Russerne har som sagt en mye høyere terskel, og skyter i snitt 3-5x mer artillerigranater per dag, og har hittil i det minste snitt drept det dobbelte enn hva de har lidd av tap.

Basert på disse enkle tallene, kan man stille opp en tidsregning som viser hvor lenge krigføringen faktorisk sett kan fortsette ufortrødent før ukrainerne vil lide enda større tap, og tape generelt.

Grønn- er et optimistisk estimat med positivt avvik

Svart- er tidsregning per nåværende data og faktorer

Rød- er realistisk sett det verste tilfellet med negative avvik

Ifølge denne enkle tidsregningen, og som spekulert på av andre tidligere, så kan Ukraina holde det hele gående i totalt 50 måneder før de når den teoretiske smertegrensen på 750,000 døde.

Et mer realistisk estimat tilsier snarere totalt 35 måneder (X), altså litt over ett år fra i dag om situasjonen på slagmarken ikke forholdsmessig endres.

Et høyere estimat mtp. tap per intervall, foreslår at ukrainerne sannsynligvis kan holde det gående i totalt 27 måneder før forsvaret deres skranter hen, altså et halvt år til med dette enkle datasett og modellering lagt til grunn for spekulasjon.

Dette er altså snakk om bare meget enkle anslag basert på løpende dødsrater i sammenheng med rapportert bruk av ammunisjon på begge sider. Russerne skyter rundt 5 ganger så mange artillerigranater enn ukrainerne, og at den komparative dødsraten derav (2.5x) derfor gavner dem betydelig. Den russiske krigsindustrien produserer ifølge bla. også NATO nok til å opprettholde dagens nivå.

Jeg legger samtidig også til grunn at forholdene på slagmarken har stabilisert seg strategisk, og at ingen andre introduksjoner av materiell eller annen støtte f.eks. fly, båter, tanks osv, vil innvirke noe særlig ut over scenariene per nå. Endringer i forutsetninger kan likevel skje, og da blir tidsserien enda mer upresis eller totalt irrelevant.

Den uunngåelige seieren til Russland, evt. via diplomatiet, vil basert på dette utvalget av data, alene, sannsynligvis skje innen mindre enn ett år hvis ukrainerne insisterer på å fortsette en kamp som de per nå ikke kan vinne, og scenariene styrker seg ettersom NATO-landene og USA nå smått signaliserer at de ikke kan innfri både det ene og andre av lovnader, og kanskje selv begynner å våkne opp fra drømmen og innse at dette ambisiøse proxy-krigprosjektet deres har vært ganske så mislykket.