Hasbara-«høyre» hyller amerikansk aggresjon og ideologisk degenerasjon

De fleste, med unntak av vaklende boomers og et minkende antall politisk idiotiske MAGA-tullinger som har bundet seg totalt til masten, og uansett hvilken «side» de innbiller seg at de står på i dagens skakkjørte demokrati og diskurs, forstår etter hvert i det minste omtrent hvem som styrer amerikansk utenrikspolitikk, og mye annet i USA for den saks skyld.. Og det er langt fra «folket», og enda fjernere, de «folkevalgte», men de som faktisk har makt. Hvilken makt? -I tilfeller som f.eks. omfatter «offrene» i Epstein-saken handler det om ganske enkel moralsk utpressing, ofte parallelt med mer konvensjonell korrupsjon, den typen som er mer systemisk og endemisk. Denne makten vil da si finanssektoren samt krigs- og konfliktindustrien, som i praksis er i samme hender. USA er i tillegg et fanatisk anlagt land med stramt kontrollerte massemedier som spiller på dette, og som igjen styres av de samme få. En ekstrem maktkonsentrasjon på topp, med en lang historie, som få i det hele tatt har brydd seg å bla gjennom før de babler i vei om mye annet tull og fanatiske forestillinger.

Apropos fanatikere, Israel som manifestasjon og jødenes religion er per definisjon en konspirasjon mot resten av verden. En slik betraktning vil imidlertid fort bli forkastet som såkalt «anti-semittisme» fordi føringene en slik påstand legger opp til blir for ubehagelig for de fleste, da de identifiserer dette direkte til «nazismen».

«Hasbara-høyre» er en betegnelse som bør få mer feste fremover. Enkelt sagt er det den «høyresiden» som til og med forsøkte å brennmerke kritikk av deres kjære jødiske, kristenbrødre-bestevenner i Israel som «woke right!». Kampanjen, høyst trolig klekket ut i en kjeller under Tel Aviv av en med lav IQ, har floppet ganske så totalt, delvis fordi den er så teit og pushet av åpenbare Israel-shills med enda lavere IQ, og fordi den består av en pinlig begrepsmessig analfabetisme. For det er tross alt de, altså «hasbara-høyre», som er febrilsk opptatt av å beskytte sine «minoriteter» mot enhver saklig kritikk og godskrive alt de gjør som fantastisk og berikende, samtidig som nettopp denne ideologiske, mentale begrensningen deres blokkerer for inngangen til å begynne å forstå hvor f.eks. «woke», altså såkalt «kulturmarxisme», egentlig kommer fra. Men det vil de ikke. I deres primitive politiske verdensbilde og rigide forestilling om «vi mot dem» handler det alltid om «venstresiden», dandert med noen obligatoriske stikk mot «islam» som en «ikke-religion», som om det alene forklarer noe som helst annet enn symptomer og ideologiske adopsjoner denne «venstresiden» faktisk har vært kulturelt eksponert for.

For å identifisere en typisk hasbara-hore, og andre 7000 dollar-shills, siden de aldri kommer til å innrømme det selv, er lakmustesten latterlig enkel. Sammenlign hvordan de håndterer kritikk av islams inntreden og friksjoner dermed, i konseptet de forestiller som «Vesten», med hvordan de forholder seg til den mer systematiske, kontinuerlige kulturelle dekonstruksjonen som kommer innenfra «Vesten», som akademia og «mediene», showbiz, «menneskerettigheter», demokrati-ideologier, og hele den moralske industrien som har omfavnet alt dette.

Typisk for hasbara-høyre er å låse seg til primitive symptomer, heller enn årsakene og grunnlaget som produserer symptomene, og så politisere det hele til en billig fortelling om «høyre» mot «venstre». Deretter later de som om «venstresidens» ideologiske grunnlag er noe venstresiden selv har formulert og funnet opp, framfor å forstå hvordan folk har blitt kulturelt indoktrinert til selvforakt, og lurt til å implementere det meste av de suicidale og degenerative samfunnsordningene vi nå lever under.

Det meste av denne ideologiske innflytelsen kommer selvsagt ikke fra norske synsere der på berget, som plutselig fant ut at de skulle begynne med masseinnvandring og tilsvarende. Dette kom utenfra, og som vanlig, per praksis fra USA. Der har samfunnskorrupsjonen eskalert fra et utgangspunkt av en forestilt «frihet» som så ble misbrukt og manipulert til å avvikle moral og grenser, inkludert territoriell integritet. Hvem kjempet for dette, uten noen som helst reell «populistisk» proporsjonalitet. Hvem finansierte det? Selv Charlie Kirk virket å lukte lunta rett før det sang pang.

For eksempel, ingen horer og hespetre på Hasbara-høyre så ut til å reagere det minste da enda en jødisk tech-milliardær, selveste Shlomo Noe-stein, som ringte inn det nye året med en TV-melding til det amerikanske stemmekveget om at nå må det første grunnlovstillegget; ytringsfriheten i USA gjøres bort med og endres, for å «bevare det» og beskytte folket.

Hadde det vært snakk om og fra en imam, ikke sjeldent støttet av MI5, som hadde sagt noe sånt, hadde Hasbara-Høyre erklært en egen høytid og intifada i flere dager på diverse sionistiske sosiale medier, som de kontrollerer, men som det er snart straffbart å hevde at jødene kontrollerer, fordi slike påstander må jødene kontrollere for å bevise at dette er ikke sant..

Sionistisk annektering av Venezuela

Angående anklagene og siktelsen om «narkoterrorisme» fremstår dette som et absurd, men samtidig ganske praktisk skuebrød for de mange trengende MAGA-moralistene, som står der lut fattige på det meste, også politiske seiere og innfridde valgløfter, og uten hverken argumentasjon eller informasjon. Trump-administrasjonen fremstår, som forventet, også inkonsekvent og til dels forvirret, da de knapt klarer å bestemme seg for hva Maduro angivelig har gjort galt og hva rettsgrunnlaget her er, samtidig som Trump nylig benådet Juan Orlando Hernández etter en sak der det ble hevdet at det var snakk om så mye som 400 tonn kokain til USA, i bytte mot politiske «deals». Helt klart amerikansk demokrati og diplomati på sitt beste.

Når man snakker om høymoralen selv, så dukker det selvsagt opp mer i favør når man trenger det som mest, og som kan sies å ha fasilitert kidnappingen av Maduro, så idiotene i Nobelskomiteen kan takke seg selv, for denne gangen kommer berettigelsen i form av «fredsvinner», Marina Machado, som nylig stilte opp i «Israel Hayom» (Red. anm. Intervjuet ser ut til å være tatt ned, men finnes fremdeles her), en slags sionistkonservativ blekke som åpent støtter Netanyahu. Her får sio-liberale lesern ferdigsmurte og luftige fortellinger om Venezuela og regimet, som nødvendigvis må beskrives som et modent, hungrig ideologisk vakuum som bare kan ordnes og puste fritt dersom de først blir «vennlige til Israel». Hasbara-appell på sitt ypperste.

Den historiske og ideologiske essensen er klar, at da Hugo Chávez kom til makten ble Venezuela ett av de mest Israel-fiendtlige landene i regionen. Chávez fremstilles også som en arvtaker etter Castro, noe som er korrekt (Chávez var ofte på Cuba, også da han var syk; antatt isotop-forgiftet) og alliert med andre «venstreorienterte» regimer. Det pekes konkret på at Venezuela brøt de diplomatiske forbindelsene med Israel under «Operasjon Cast Lead» i 2009, og anklaget Israel for folkemord mot palestinerne, og sammenlignet israelsk politikk med nazistene.

Deretter kommer den klargjørende kontrasten, med tilsvarende tåpelig, moralsk-korrekt kokett hasbara-regi, når Maduro omtales som en diktator som «elsker terror», mens Machado framstilles som det rent motsatte: en helgen, med fersk fredspris og greier, og som vil «snu landet» fra fiendtlighet til Israel, til å støtte det aller mest av alle sammen, og selvsagt, flytte den veldig viktige ambassaden til Jerusalem.

Dette passer særdeles godt inn i et bredere mønster som preger de sør-amerikanske regionene: El Salvador, Mexico, Honduras, og Panama, som per praksis og strategisk knytepunkt, er kjøpt opp av Blackrock, og der flere latinamerikanske land allerede også har flyttet ambassadene sine til Jerusalem. Javier Millei, en fanatisk, Wall Street-fullfinansiert og uttalt jøde-fetisjist, har finansialisert og sionstsourcet selveste drikkevannet til Israelske selskaper, og mer dertil. Dette er også i kjent stil hvordan «nasjonsbyggingen» og regimskiftene foregår, ofte slik at Israelske aktører effektivt kan kontrollere det aller meste på flere kritiske og infrastrukturelle, statlige presspunkt, helt lignende som i USA, hvor Israelsk etterretning lever i beste velgående og f.eks. kan «lovlig» spionere på amerikanske borgere, for amerikanske myndigheter slik at de slipper å bryte loven, 4. grunnlovstillegget. I Brasil fikk eks-president Bolsonaro nylig anken sin forkastet av høyeste domstol og dermed dømt til over 27 års husarrest for «statskupp», en siktelse like tåpelig og grunnløs som Trumps «narkoterrorisme» mot alle sør-amerianske ledere som ikke danser etter den sionistiske pipa. Dette kommer antakelig også til USA, ytringsfrihetens høyborg, nokså snart, skal vi stole på «Shlomo».

Relatert: «Systemet», «demokratiet» og flere av «globalistene» i USA stemmer mot «ytringsfrihet» og for et fremtidig, og kanskje faktisk Holocaust?

Det er i den sammenheng verdt å merke, noe ingen «medier», og i alle fall ikke Hasbara-høyre har gjort, at både Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez, nå kst. president, og Colombias president Gustavo Petro, har pekt mot det de omtaler som sionistisk innflytelse i USA som en del av forklaringen på aggressiviteten, den konfronterende tonen, og svertende, stereotypiske påstander om såkalt «narkoterrorisme». Rodríguez gikk på talerstolen beskrev operasjonen som preget av en «sionistisk fargetone», mens Petro tar til et litt skarpere språk, og beskriver også Netanyahu som en «folkemordsleder» i sitt offentlige, åpne brev til formodingens USA.

Provokasjoner og «demonstrasjoner» i Iran

Etter Gaza, er Iran målet for Hasbara-høyre, a.k.a skrothøyre, koko-høyre, boomers, jøde-konservative, jøde-høyre, m.m. å toppe Iran og få et skifte der. Protestene i Iran er en del av israelsk regime-propaganda som Hasbara-høyre svelger som innlysende selvfølgeligheter og den største politiske visdom: At «prestestyret» i Iran er ondskapens akse, undertrykkende og «anti-vestlig», noe som også er en misforstått kritikk. Protestene i Iran har vist seg å være iscenesatte av Mossad og betalte agitatorer, som går ut på å generere og prime for vestlig toleranse for å intervenere, eventuelt bombe mer, som man gjorde i Irak, der man sultet 400-500,000 barn, for Israel, og ikke «olje»; som også var et misledende narrativ produsert av flere kontrollerte opposisjonelle intellektuelle, som nært selvsagt var jødiske.

Men Hasbara-narrativet er som vanlig skrale saker når man er helt idiot, mens mediene rapporterer på det som hel ved, uansett «side». Med andre ord, mediene er like dumme uavhengig av slagside på disse sakene, men særlig de «alternative» Hasbara-mediene.

Hvorfor promotere og oppildne til demonstrasjoner? Det sier seg selv, men forestillingen er såpass idiotisk at det blir fort tungt parodisk, noe sionist-apologeter ofte ender opp i som skjebne, fordi de er alltid fanatisk og reaksjonært orientert politisk da de ikke har noen annen mulighet til å få utløp for sine politiske saker på annet sett enn å tilbe Israel og jøder, nettopp fordi deres politiske repertoar er såpass skrokkent og begrenset, fordi de man tilber er de samme som har lagt opp til situasjonen, per design og dobbeltmoralsk hykleri, samt at disse «velgerne» på bunn uansett som oftest er totalt ideologisk ignorante.

Logikken bak disse «demonstrasjonene» i Teheran er uansett absurd av substans, og ligner nettopp på det narrativet som Hasbara-høyre, som en skreven regel tyr til for å legitimere regimeskifter i øst og vest. Iranerne klager angivelig over høye priser på egg og basisvarer, som om dette er regimets feil og vilje. Samme med anklagene om «slaktning av eget folk» à la Gadaffi, som gjorde at NATO-Norge rykket ut pga. Hasbaraen og bombet Libya, som fylles opp av flyktninger og er på randen av å bli et transittland for afrikanske lykkejegere, noe islamfiksertee Hasbara-høyre er fullstendig maktesløse å argumentere mot, da de fleste afrikanere jo er fullgode «kristne» de også.

Dagens Sudan er også et enkelt lærebokeksempel på hvordan sionistisk geopolitisk «normalisering» alltid kommer etter en fragmentering som de maner til, nå som aldri før. Sudan var et land som lenge hadde et lignende uttalt fiendtlig forhold til Israel, men som endte plutselig med en «opposisjon» som mer eller mindre ble bestukket med våpen og penger for å realisere israelsk realpolitikk, noe som nødvendiggjorde borgerkrigen der. Afrikanske land av et mindre gemytt blir sådan en lett brikke å manipulere i det sikkerhetspolitiske bildet. Mye går på ressurser, som f.eks. i Kongo og Nigeria, hvor Israelske agitatorer og terroristiske lobbyer à la al Shabab og Boko Haram finansieres for å destabilisere regimet, for å ta makten og gi støtte til Israel. I tilfelle Sudan, handler konflikten der sånn sett om kontroll over havner og strategiske posisjoner ved Rødehavet, og muligheten til å forme utfallet spesifikt slik at Sudan, ei heller deres naboer, neppe blir fiendtlige mot Israel igjen og at forholdet normaliseres, og det stopper ikke der. Den samme modellen er kjørt ferdig i Somaliland, der splitt-og-hersk-strategien er komplett, hvor Israel mer eksplisitt omtales som en aktør som vil sikre seg militærbaser, og bruke det somalske territoriet som en dynge der de kan dumpe palestinere, som de også har systematisk destabilisert og drept.

I dagens Iran, i likhet med Venezuela, har de også blitt systematisk sabotert via sanksjoner, infrastrukturell og strategisk sabotasje i nærmere 25 år, da med f.eks. drikkevann, utbedring av energi, og ikke minst, atomvåpen. Dessuten, hvor troverdig skal det angivelig fremstå at en befolkning klager over sine ledere når det er utenomverdenen som legger på sanksjonene, og som er selve årsaken til tøffe tider? Dette har med å bygge nasjonal moral fremfor å svekke den. Unntakene er, som i Venezuela, de som flyktet fra elendigheten, som da mer enn gjerne også propagandiseres av «vestlig» presse til å tro at all skyld ligger hos deres ledere mens de ser at ting er mer på stell der de flyktet til. Det ligger også klare insentiver for de som «flykter» til vestlige samfunn, også Norge, og hele tiden skylde på vær og vind, slemme ledere i sine hjemland, nettopp for å legitimere egen status som flyktning. Dette bør ikke undervurderes, men gjør det, og særlig sådan av nettopp….Hasbara-høyre, i tillegg til det vanlige, konstante, «medmenneskelige» sympatikjøret fra venstresiden. Dobbel dum effekt, total idioti.

Relevant: MIGA-mediekonsolideringens influenser-shilling intensiveres i desperasjon av sin ideologiske AIDS og illusoriske supremasisme

Angående dobbel effekt av elendighet og naturligheter. Iran opplever for tiden massetørke, noe som ikke akkurat gjør matprisene lavere og livet til iranerne lettere, men skal man rope på amerikansk (israelske) bomber og drap av den grunn, eller klimaflyktninger?

Du ser, man taper uansett hvilken «side» man står på i det stupide, «vestlige» demokratiske systemet, som nå generelt beveger seg mot venstre, noe Hasbara-høyre også tar til personlog inntekt og bekreftelse på at de driver med noe politisk produktivt. Men følger man de globalistiske Hasbara-høyres (manglende) tankegang og trang til å utøve handlinger som en slags patetisk kompensasjon for lammelse hjemme, så er også dårlig vær og slemme diktatorer som ikke liker Israel, på andre siden av jorden, mer enn god nok grunn til å iverksette teppebombing som fører til flere flyktninger og installere sveklete, jødiske svigersønner, konglomerater og pøse på med Trumps Kasino-økonomi samt eklatant sionisme, som er dømt til å feile, fordi det kun handler om ekstraksjon (av olje) og utnytting av andre ressurser, inkludert mennesker, og omsider, også sine egne dumme og forledede fanatikere.