FILMKRITIKK: «Upgrade» (2018)

Formtro, estetisk nøytral og ‘grovhugd’ science fiction action-film i middels nær fremtid. I introduksjonen synes jeg det hele kommer seg godt ‘på bena’ og får igang plottet effektivt uten at det virker forhastet. Smarte grep som korter ned det hele forholdsmessig uten at noe mer av ønske går tapt.

Filmens detaljer angående det manus-tekniske gjennomføringen over i figurativ form, altså, realiseringen av de futuristiske-tekniske konseptene som filmen spiller på, er overbevisende og grenser til ganske gjennomført, uansett budsjett som måtte foreligge. Men grunnen til at dette virker såpass gjennomført, er dog at de fleste konseptene slettes ikke er originale, men hentet fra andre kilder, deriblant overtydelig i så måte fra spill som «Deus Ex: Human Revolution», samt andre filmer med lignende plot, f.eks. «Hardwired» fra 2009.

Det blir vanskelig å gi særlig kreditt for et uoriginalt science fiction-relatert manus, både konsekvent og per filmens natur, da slike filmer gjerne utfordrer på andre måter, med mindre det er snakk om noe helt eksepsjonelt. Å derfor nedvurdere det slik, mener jeg ikke er urimelig.

Heldigvis, så virker dette noe tilmålt og tatt høyde for med tanke på ‘kritisk kompensasjon’ da moment, spesielt med tanke på manusfremstillingen og overføring til filmlerretet scene per scene, er av ganske god flyt, progresjon av fortellingen, med lite bortkastet mellomspill, og nødvendig variasjon av tempo med tanke på et litt mer klassisk action-preg, som blir hovedfokuset og hvordan filmen viser sine beste sider.

Kinematografisk er filmen helt grei, uten mye å utsette på. Noen av settene ser for meg ganske rare og litt kunstige ut, og kan nok irritere enkelte hvis man først gidder å bry seg. Skal man fremstille et fremtidsbilde i filmer generelt, så må man for all del unngå alle disse typiske klisjeene så mye som mulig, og der er denne filmen middels grei.

Jeg er likevel ganske lei av disse filmene, med de samme plottene og de endeløse, lite distingverte fortellingene og filosofiske forvarslene om kunstig intelligens. Denne tematikken begynner allerede å bli ganske datert og utslitt, og man må bare holde seg unna slikt før man eventuelt har noe nytt å komme med, i så måte, mener jeg.

Filmen lider litt slik, og overrasker ikke. Det blir således også vanskelig å la seg imponere og skåre den høyt på disse kriteriene.

En annen ting med slike fremtidskritiske, er at budskapet bør underbygges av en viss kunstnerisk preg i stedet for bare ren action uten slik substans. Slike filmer må være i stand til å fremføre noe av sjel, noe eksempelvis og nærmest selvsagt «Blade Runner» (1982) leverte på, både av skuespill og deres iscenesetting av omgivelsene. Denne filmen er mye mer grunn i den forstand.

«Upgrade» er igrunn enda en slik rar miks av action og regi-teknikk som nærmest virker mer som et slags filmskoleeksempel på hvordan relativt ferske filmregissører kan levere tekniske rammer og promotere sin potensielle kompetanse i form av en slags pilotprosjekt med nærmest null av original substans.

Jeg mener, hvorfor lage en slik type film på et slikt grunnlag, og svaret er åpenbart: For å vise at de kan lage gode filmer i fremtiden, uten at denne filmen nødvendigvis er god, da den mangler både det vesentlige av kvalitet for en slik science fiction-flick, og mye mer av substans bak i form av et originalt og dypere manus.

Alt i alt, så er filmen kanskje underholdende nok, men den er ikke noe spesielt per sjanger, eller noe annet.

Slutten er også ganske akseptabel, alt medberegnet, og i alle fall ikke fullstendig klisjèpreget. Men filmen sliter med å være minneverdig på mange måter sånn ellers, noe som aldri er et godt tegn. Heldigvis er den kort, hvilket vanligvis ikke er et pluss, men i dette tilfellet blir det nærmest å anse som en avgjørende kvalitet.