FILMKRITIKK: «Bugonia» (2025)

En relativt nyutgitt film, og konspi-kontroversiell. Det første som slår meg av umiddelbare ettertanker og formening, er at dette er en klassisk blanding av normie-forlokkende semi-slasher galskapsdrama, men med en veldig sterk, dog samtidig subtil, sekulær stil med en sterk ideologisk tvist, i tillegg til de andre.

Så, med andre ord, på godt norsk, og for å understreke og konstatere: Dette er egentlig en film ment for dumminger, men med et veldig ‘kritisk’ og kontroversielt spesifikt budskap i bunn, som de neppe klarer å putte sammen med mindre de har referansene og «researchen» i orden, litt som hovedpersonen.

Filmen går på kino, men kan ses sikkert her, og flommer til tider over av disse klare tegnene og henvisningene, slik at den kumulativte sannsynlighetsovervekten i seg selv blir såpass overveldende spesifikk at det er ingen vei tilbake utenom å konkludere at dette er en svært politisk film, men formidlet folket som en slags tropefylt underholdningsgreie.

Plottet i seg selv er helt standard og konvensjonelt, mens den politiske meningen ligger og durer i bakgrunnen, da akkurat nok til at de som klarer oppfatter det, gjør det og samtidig nok til at normies fortsetter å se. Rent filmteknisk er det absolutt ingenting som gjør denne særlig severdig heller. Det går nærmest kun på mye sedvane pluss et visst budskap, som er den største «kvaliteten».

Skuespillerprestasjonene er grei. Jeg vet ikke om den tilbakestående i filmen faktisk er det i realiteten, men i så fall overbeviser han. På visse kritiske punkt blir skuespillerprestasjonene kanskje litt svake, da fattige av substans, men det beholder likevel en viss ‘sjarm’ som gjør det hele svært realistisk samt bisart nok av personlige perspektiver slik at det fungerer å se gjennom to ganger. Sånn sett må vi gå for nesten full skår per funksjon.

Det som uheldigvis kunne fremstå som detaljmessige svakheter og irrelevante sidespor her, fungerer også meget bra, og er neppe tilfeldig eller preget av for mange forbehold, f.eks. dette mindre aspektet vedrørende politimannen, dog eventuelt etter man på ideelt vis oppfatter hva det egentlig er for noe per film og kulturkritikk, og særlig sådan det politiske budskapet.

Rent teknisk sett kan en komme i skade for å kritisere at filmen lider av det klassiske samtidssyndromet hvor form blir mer staffasje, hvor innholdet skal bærer alt. Regien er såpass ujevn, anonym og eksplisitt stilfri, at en kunne byttet ut regissøren med en filmstudent eller A.I som følger en slags ABC uten at noe i helheten ville ha endret seg. Men det fysiske kameraarbeidet er funksjonelt og helt uambisiøst, og mer spesifikt lyssettingen, som skinner gjennom av den ganske typiske moderne pseudorealistiske brutaliteten som preger samtiden.

Alt dette har antakelig en større hensikt enn bare å være moderne og effektivt/billig, eventuelt mentaldynamisk, men filmteknisk sett; å skape en nøytral overflate slik at dette «budskapet» på sett og vis skal klare å trenge gjennom. Ergo, jeg tror dette er et mer kalkulert og kompetent begrep for å faktisk tone ned de mer visuelle distraksjonene, selv for «normies» som måtte se filmen med helt blanke ark og nada av referanser, slik at de kanskje begynner å undres over noe mer av betydning.

Jeg fikk denne anbefalt av en venn, som insisterte at jeg satte tennene mine i den, og jeg angrer ikke på det, selv om filmen i seg selv, altså som filmstykke, likevel blir en banalitet, i alle fall når «budskapet» saneres og ses på som sekulær underholdning, noe det absolutt ikke er.

Det finnes mange filmer som dette i det pop- og konspi-kulturelle skiftet, som da ofte innebærer et mer virkelighetsnært og faktisk relevant budskap til vår virkelighet, men denne er svært eksplisitt sammenlignet med….for å bruke et dårlig nok eksempel, «Matrix», «Parallax view» evt. mer eklatant, «They Live» etc. Til og med regissøren selv har uttalt at dette er en film svært relevant og noe som reflekterer verden i dag.

«Bugonia» kan også sies å romme flere budskap og generll kulturell kritikk, som f.eks. stereotyper av «konspirasjoner», epistemisk konflikt, menneskelig natur, flokkmentalitet, meningsmanipulasjon, korporativ makt- og samfunnsstruktur, men det mer politisk konkrete, er der og er svært implisitt i mye av dialogen, nært sagt uthevet på enkelte steder, men krever nok en viss forutinntatthet eller forkunnskap for å se samt sette i korrekt kulturell kontekst.