En ubrukelig generasjon av systemstyrte tapere uten meninger

Mye har ødelagt og fortsetter å forandre «hverdagen». Internett har sånn sett også ‘ødelagt’ folk, og det på alle måter og grader. Internett har forandret og effektivt ødelagt også det som tidligere faktisk var konstituerte samfunnet. Dette er fåfengt å disputere eller relativisere bort. Deter uansett en historisk forflytning som per folk flest også oppfattes som ‘fakta’.

«Samfunnet», foruten det teknisk mer sivilisatoriske, har med det som eksisterer objektivt og mentalt av likheter, og derfor enighet med noe felles av tilnærminger. Å konstruere et samfunn på «individuelt skapt kunnskap» kan ikke sammenlignes med konseptet «samfunn». I stedet for dette opererer man med pseudo-sivilisatorisk idiomer som «multikultur» og «mangfold». Samtidig snakker man stort og varmt om et «samfunn», men da om noe som degener seg med tiden. Fordi folk flest, i sin naturlige ukritiskhet og indoktrinerte løssluppenhet, ikke er interessert i å generelt identifisere, kategorisere eller være konsekvente i sine klassifiseringer, forblir de i forhold til en slik samfunnsutvikling generelt totalt forvirret og maktesløs.

Kombiner dette med at de uansett ikke fatter mye av mekanismene som betinger utviklingen av et funksjonelt samfunn, så går dette som de største kreftene: «elitene», ønsker seg uten noen særlig motstand. Folket er bare et kveg i de store og faktisk avgjørende sammenhengene. «Demokratiet» pumper varmluft opp i alle kanaler hos normies og dumme folk om det stikk motsatte av realiteten er tilfelle, eller nødvendig for samfunnet.

Folk flest er så ignorante og arrogante i sin uvitenhet at man lurer seg selv til å forestille alt nytt som en fremgang uten å først beherske de intellektuelle startpunktene, spesifikt i effekt, eller i det hele tatt hensikten og retningen av denne «fremgangen». Intensjon blir kategorisk automatisk og flyktig sett gjort om til selve argumentasjonen for alle premisser. Eksemplene er for mange til å ta for seg èn for èn, men «multikultur» og samfunnsøkonomiske pseudo-argumentasjoner av varierende absurditet utgjør en betydelig del av denne kollektive forledelsen og misforståtte samfunnsfilosofien i det nye Norge og vestlige århundret forøvrig. «Aktivister» og deres aktivisme i dag er kun hyperkonforme pseudokritikere og fungerer i effekt som en heiagjeng, hvis saks-substans og «meninger» kun aksentuerer system-synspunktene enda mer. De er altså det motsatte av f.eks. «rebellene» de sikkert også liker å forestille seg som.

«Samfunnet»; det som var anerkjent som særegent og funksjonelt innenfor en begrenset gruppe, er erstattet med andre systemer og underliggende motiv, deriblant masse-kommersialisme i alle mulige kontekster og kroker. Dette har egentlig lite å gjøre med klassisk kapitalisme. Det funksjonelle formålet i forstand av formidling kunne selvsagt vært like fremtredende i et mer utpreget utopisk kommunistisk og monopolistisk modus. Myten om at samfunnet og globaløkonomien er vesentlig ‘kapitalistisk’ er også en mindre presis variant av falske startpunkt og premisser. Fjols som tar til orde for dette vet ikke hva de snakker om eller hva prioriteringene egentlig handler om, derfor er de som oftest pushet av «kapitalistene». Greta Thunberg er et godt eksempel.

Som oftest dreier pratet fra slike seg om marginalisering som følge av egen ubrukelighet., fra eller til. De forstår heller ikke at de er essensielt blitt frarobbet og påført massemanipulerte meningdannelser som både konflikterer og avvikler deres mange ukritiske ideologiske posisjoner. Den intellektuelle rensingen som følger av middelmådighetene intellektuelle misbruk er massiv og direkte ondsinnet i sin skjære ignoranse.

Tapergenerasjonene

Teknokratiet er en sentral bestanddel som pseudo-demokratiet har blitt en rasjonaliserende premissbærer for. Ved å kontant kommersialisere kanaler iblandet politisk proaganda projisert som blant annet «demokratisk», er resultatet generasjoner av simpelthen gjennomsnittlige-»databrukere» uten noen ellers kritisk kunnskap derav som ubevisst og arrogant massekonsumerer propaganda via sentraliserte, monopolistiske og sterkt «politisk korrekte» kilder.

Man snakker hele tiden om «mangfold» ditt og datt, men kanskje aldri før har så mange vært så like i sin ideologiske oppfattelse. «Mangfold» er aldri et argument for noe spesifikt eller generelt. Det er i seg selv et ufullstendig argument, f.eks i kombinatorikk, kybernetikk og evolusjonære. Det har ingen naturlige paralleller eller åpenbare logisk gyldighet foruten. Men det er blitt en slags selvfølge for det. En ny logikk.

Vanviddet og enfoldigheten hos normies og dumme folk har blitt så substansiell og subjektivt tilpasset at totalt ukvalifiserte folk nå, tilsynelatende helt enkelt og fullstendig friksjonsfritt og uten noen som helst forståelse eller videre argumentasjon av substans, kan sende inn absurde leserinnlegg hvor de advarer mot å bygge jernbane i Nord-Norge fordi de tror at karbondioksid i seg selv er farligere enn noe annet. En helt absurd, men dessverre, indoktrinert sannhet som kanaliseres og spres hvor enn en idiot med et gjennomsnittlig mediekonsum og intelligens befinner seg.

Også absurditeten om at rasisme er den største og viktigste saken i verden, i visse miljøer og steder, er noe som konstant kommuniseres via massemediene. Hjernedøde folk absorberer slik Nyfascistisk gospel (sosialisert korrumpering av fornuft) som den største selvfølge, med den største selvsikkerhet mulig utelukkende på bakgrunn av to størrelser: deres egen usikkerhet, resolutthet, evne og svakhet derav, og, proporsjonale appeller i mediene som et kriterium for «sannhet» og kunnskap kreert.

Men det er mindre og mindre tilgjengelig fornuft manifestert som kunnskap å finne på Internett og i mediene generelt for dagens unge generasjoner. Min generasjon er den mest ubrukelige som har vært sammenlignet med prøvelsene vi er satt opp imot men indoktrinerte til eksempelvis ‘tolerere’. Vi er kollektivt sett helt maktesløse når det kommer til noe av stor fornuft lenger.

De eneste som initierer og aktiviseres i offentligheten er de mest middelmådige som på en systemtro måte åler seg opp i dette klamme, pseudo-demokratiske og sensurrike «debattklimaet». Bare middelmådigheter slipper til der generelt fordi den intellektuelle listen generelt også er lagt tilsvarende lavere med tanke på hvem og hva som undervises på en økende grad av universiteter og ubrukelige, politiserte «utdanninger».

Dette pseudo-samfunnet beveger seg mer og mer i retning av det som minner mer om et selvtjenende system for snusfornuftige pseudo-kapasiteter. Effektiviseringen av økonomien hindrer blant annet også at meritokratiet og naturen får innpass i samfunnsdynamikken på nært sagt alle andre måter. Hvordan, nøyaktig, er en omfattende sak for en annen gang.

Samtidig, så finnes det proporsjonalt et minimum av sanne opposisjonelle, eller for den saks skyld, effektive opposisjonelle medier, også i Norge. Hva man stort sett har er pseudo-intellektuelle ‘akkere’ som opererer på en nærmest utelukket reaksjonær basis, og som alt for «enkelt» kan stigmatiseres som de primitive folkene de er, i likhet med de som sådan kritiserer dem. Et perfekt symbiotisk forhold som ikke går noen steder enn i dass på ren trass.

Også «anti-rasistiske» aktivister og lignende er bare tendensiøse etterplaprere og ubevisste, indoktrinerte systemklakører uten å i det hele tatt forstå basis og konsekvens av sin egen utøvelse.

Den indoktrinerte internettgenerasjonen er helt fortapt intellektuelt sett. Bevisene strømmer inn og ut, hver dag. Dekadensen når nye høyder hver dag, og smitter dessuten av på eldre trendsstyrte fjols like så fordi disse leter etter kulturell relevans i sine villfarelser og utspilt som de er.

Man kan skylde på mye, men hovedsakelig så kan vi med en viss vekt hevde at kommersialiseringen og middelmådighetene den tjener har gått totalt på bekostning av et friere og mer informativt Internett og samfunn hittil i den såkalte informasjonsalderen.