Dumme og selvmotsigende, anti-russiske konspirasjonsteorier i militærbloggsfæren

Det er ingenting nytt at krig fordrer propaganda og tåkelegging. Når man forsøker å «dekke» denne krigen i Ukraina, av og på, så støter man som fornuftsøker stort sett bare på uttalelser og «informasjon» som går på enten det ene eller det andre siden av det propagandiske oppkoket. Folk Flest™ er på de fleste måter fanatisk kalibrert, og av en anti-intellektuell «enten eller»-mentaldisposisjon. De opererer således i en meget «svart/hvitt-verden» hvor de berømte «nyansene» uteblir totalt.

Å tenke ut over det de er overbevist om, oppleves trolig som «farlig», vanskelig og veldig «vondt» for dem. Folk forstår ikke at de er en forlengelse av et meningsprodukt og meningsdannelse betinget av samfunnet middelmådige forståelse. Dette er en av de største kollektive svakhetene når det kommer til rasjonell tenking. Den kollektive galskapene som betinger aksepten for grenseløs innvandring til Norge, er underbygget av akkurat de samme mekanismene.

Når det gjelder situasjonen i Ukraina, så ser man det samme manifestere seg: Den ene «eksperten» etter den andre, på den ene siden, hevder at Ukraina vinner, og «skal vinne» De mener å vite at Ukraina heller ikke har store tap (for hvordan kan det være seg om de «vinner»?), men snarere at det er russiske styrker som sliter, og det veldig mye.. Dette til tross for at det er Russland som presser på fronten, og allerede har tatt over mer enn 20% av ukrainsk territorium. På den andre siden har man de som mener at Russland farer frem helt kalkulert, og at alt er i den skjønneste orden. Det er og blir et gedigent kaos av synsing, politisering og føleri iblandet konformisme med mye mer av det som regel ellers hører med.

Personlig, etter både egen spekulering, synsing, men i alle fall med en viss basis med informasjon fra begge leirene, har jeg kommet frem til at det er Russland som egentlig allerede har vunnet krigen, og relaterte konklusjoner som f.eks. at Ukraina aldri vil kunne komme med noen storstilt, ønsketenkt motoffensiv, som mange i vesten «håper» på. Og det er ingen tvil om at troen på det store «håpet», fremfor realisme og derav sannhet, er aller størst på den «vestlige» siden av krigen.

Dette er hovedsakelig forståelig i den kontekst og hensikt disse vestlige på «toppen» har med å opprettholde situasjonen i henhold til USAs ønske om å føre en proxy-krig for å svekke Russland mest mulig. Dette tjener amerikanerne godt på. På alle måter.

Jeg har egentlig ikke funnet en eneste betydelig innfallsvinkel hvorpå krigen i Ukraina ikke gavner USAs posisjon eller militærindustrielle økonomi. Bortsett fra Ukraina selv, som allerede er utradert, nærmest effektivt utslettet, så er det USA som har mest å potensielt tape mtp. sin verdensposisjon som militærstormakt. På den andre siden har ikke Russland mye igjen å tape, men alt å slåss for. Bare ut i fra dette predikamentet kan mye mer spås enn spekuleres.

Bokstavlig, en dum propagandisk «konspirasjonsteori»

Hvem som har mest å tape, er vanligvis den som blir mest desperat. I så måte er det klart at vesten spyr mest propaganda om krigen ut. «Vestlige» medier kjører en konstant mediekampanje for å nærmest snu opp ned på alt som ikke gavner deres posisjon og div. rettferdiggjøringer mtp. «støtte», altså for bla. Norge, og et fåtall av andre NATO-land å sende våpen og holde en håpløs konflikt i live mye lenger.

Å så tvil om Russlands generelle evner er en favoritt for de fanatiske propagandabloggerne. De er ellers meget preget av å dekke krigen fra sitt ideologiske ståsted fremfor det som er mer intelligent. Alt lider under dette, inkludert kvaliteten av informasjonen man får servert som «sannhet»:

«Russisk etteretningstjensete avdekker konspirasjon om å overta ledelsen av det russiske militæret», lyder et slikt nylig propagandaskriveri fra selveste Tyskland.

Artikkelen går enkelt ut på det at en såkalt russisk «menneskerettighetsaktivist», nå bosatt i det brune Paris, har sluppet «informasjon», deriblant på flere Telegram-kanaler, her, «Можем объяснить» («La oss forklare»), som synser om at at Jevgenij Progizhin (Wagner PMC), Razman Kadyrov og General «Armageddon» Surovikin skal ha planlagt å kuppe kontrollen over det russiske militæret.

Kuppforsøket i Kreml skal dog, ifølge «menneskerettighetsaktivisten» Vladimir Osechkin, vært mindre vellykket. Angivelig, så har General Surovikin, sammen med Wagner-sjef Prigozhin og President Ramzan Kadyrov, forsøkt å «reorganisere den russiske militære ledelsen på egenhånd» i «håp» om at dette ville gi dem mer kontroll over militære beslutninger. Planen mer konkret den at Prigozhin skulle bli forsvarsminister, og Kadyrov skulle ha blitt sjef for nasjonalgarden. Sammen skulle denne trioen ha «nøytralisert» den fungerende forsvarsministeren, Sergei Shoigu. Både Prigozhin og Kadyrov har tidlige skarpt kritisert Shoigu og generelt oppfordret til mer «tøffhet» i krigen mot Ukraina. Men ifølge Osechkin mislyktes implementeringen av konspirasjonen på grunn av «trioens nøling».

Men FSB skal ha ha avslørt denne planlagte konspirasjonen allerede i oktober, altså kort tid etter at General Surovikin var blitt forfremmet til øverste sjef og kommandør i Ukraina. Selv om Putin er avhengig av at Kadyrov forblir lojal, mener konspirasjonsteoretikerne i «vesten» at det påståtte, mislykkede kuppet vil få alvorlige konsekvenser Prigozhin. «Det kan tenkes at han i likhet med andre høytstående profiler«, eksempelvis Igor Girkin, tilbake i 2014,«(…)forsvinner helt, og går under jorden til de mer ekstreme, russisk-nasjonalistiske miljøene».

Prigozhin har angivelig bekreftet at Wagner-gruppen har stoppet å rekruttere soldater fra fengsler. Dette på grunn av en nå utløpt avtale som det russiske forsvarsdepartementet ikke vil fornye. Prigozhin nekter også for å å ha kritisert det russiske militæret, men påpekt det han mener har vært, i likhet med russiske militærbloggere, «dårlig kommunikasjon» mellom den russiske militærkommandoen og andre russiske enheter. Prigozhin benekter imidlertid å ha politiske ambisjoner.

Konspirasjonen har mer «belegg»: En «Wagner-tilknyttet» militærblogger har angivelig fått fatt i et «sirkulerende», offisielt interndokument som skisserer visse regler vedrørende mediedekning av krigen i Ukraina.

Notatet, som omtales av flere vestlige propagandamakere, sies å beskrive eksplisitte forbud mot å benevne Wagner-gruppen og Prigozhin personlig. I stedet skal dette omtales som bla. «russiske frivillige» etc. Dokumentet oppfordrer også mediefunksjonærer og militærbloggere til å avstå fra å rose nestkommanderende for den russiske fellesstyrken i Ukraina, General Surovikin, som angivelig er tilknyttet Wagner, ifølge konspirasjonsteoretikere. Bloggeren som refererer til dokumentet, altså, ikke eksplisitt referert utenom en kort oppsummering, også på Telegram, bemerket at han ikke er «sikker på dokumentets autentisitet», men at det russiske forsvarsdepartementet og Kreml allerede hadde begynt å bevisst unngå å nevne Wagner og Prigozhin i forbindelse med militære suksesser. Dette eskalerte «for alvor» etter den russiske erobringen av Soledar, og ellers da «General Armageddon» hadde lykkes med å omorganisere hæren.

Relevant: Russlands vinteroffensiv utvides etter erobringen av Soledar? Ny militærleder utnevnes

Men dette kunne altså ikke Kreml akseptere, og Putin kunne ikke risikere å gi kritikere, med betydelige posisjoner, få enda mer makt og et større potensial til å «ta æren for den russisk innsatsen og seieren», eller over styringen generelt.

Beskuelsen og spottingen av idiotisk propaganda

Problemet, i perspektiv av propagandistenes produksjoner på vestlig hold, er at om denne konspirasjonsteorien er sann, eller ikke, så forteller det nærmest uansett at Russerne og Putin faktisk tror på militær suksess i Ukraina.

For hvorfor «sensurere» og eliminere evt. syndebukker om innsatsen i Ukraina om det var så håpløs som mange i vesten skal ha det til? Det gir liten mening. At Wagner-gruppen har vært sentral og i front, og ledet an til flere strategiske seiere, kan umulig være negativt med mindre det faktisk var sant. Om hele historien om kupp mot militærmakten ikke er sann, er det likevel, og på flere måter enn bare èn, ganske korttenkt i formål av å sverte det russiske lederskapet. Eksempelvis blir dette håpefulle narrativet om å «få fjernet Putin», så og si med gang et ganske mislykket håp hvis det virkelig er slik at mer «ekstreme» og militaristiske sentiment lurer i kulissene bak ham.

Antakelig er det snarere slik at Wagner-gruppen og Prigozhin utgjør både et PR-problem og en luksus for Putin. Dette med tanke på at Wagner-gruppen bryter mest terreng, består av fanger og leiesoldater, og derfor er mer ‘brukbare’ i fronten, men at i og med at de vinner såpass, så risikerer man at organisasjonen og Prigozhin for større anerkjennelse enn høvelig.

Hvis kuppforsøket var reellt, så må man også spørre seg hva som motiverer kuppmakerne hvis det faktisk var slik, ifølge mange «vestlige eksperter», at Russland var i ferd med å tape krigen, hvorfor ta over bli kaptein på et slikt synkende skip?

Ingenting av disse fortellingene gir noen rimelig mening, og man kan sådan konkludere med at mange av disse forskjellige skrønehistoriene man konstant finner på diverse anti-russiske blogger, og ellers i synsesfæren i mediene, mer eller mindre er idiotisk og håpefull tåkelegging, evt. en kombinasjon av Kreml driver med sin egen internpropaganda som vestlige medier spinner til det absurde og på den måten skaper forvirring som gavner Russland.