Den fingerte, hyklerske «høyresiden» i mani, desperasjon og generasjonskifte
Ikke som spådd, men som fortalt og forklart, den falske «høyresiden», og alt som på noen forkvaklet måte har blitt forestilt som en vesentlig og produktiv motpol til den post-industrielle liberal-universalismen, er nå i full oppløsning over hele «Vesten», inkludert det skakkjørte republikanske partiet i USA og dets analoge institusjonelle korporative blåkopier. Etter Eisenhowers exit kom Nixons kompromitterte lobbyapparat, deretter den overvurderte Reagans destruktive deregulering og finansialisering, Bush-familiens krigsøkonomi og PNAC-ideologiske ekspansjon, samt partiets totale underkastelse Wall Street, K Street samt den permanente sikkerhetsadministrasjonen, den såkalte «dypstaten», som i praksis dikterer den politiske virkeligheten.
William Buckleys såkalte «fusionism» smeltet sammen moralsk konservatisme med markedsliberalisme og sementerte den store folkepolitiske forvirringen til det komplette. Resultatet ble en ideologisk syntese der fanatisk kristen puritanisme ble brukt som pryd og politisk påskudd for på økonomisk globalisme og støtte til sionisme, hvorpå «nasjonalisme» ble ytterligere redusert til retorikk for kapitalinteresser der det måtte passe, vis-à-vis folk som Bannons «økonomiske nasjonalisme»; i realiteten amerikansk korpo-militarisme kombinert med mer høyfinans og ideologisk apolitisering. I dag fungerer «RNC» som en relikvie av hele denne utviklingen, og er snart ved veis ende, på mange måter. En politisk maskin uten funksjon og formål annet enn å berike jødiske banditter som Larry Ellersons og Silversteins, og som nå står igjen som et politisk museum/mausoleum for semantiske rester fra en tid da «frihet», «verdi» og «marked» fremdeles hadde en slags produktiv politisk mening. I en meningsløs verden flyter alt, og alt er mulig, mer enn det var før, inkludert en «kommunistisk» mayor i NYC, som støttes av en jøde, som et slags enkeltstående og polariserende austerity measure i seg selv for et fallende USA. Vestens fall.
Det republikanske partiet, a.k.a. enda et jødereir i amerikansk politikk, hvor den marxist-ratchetkonservative press-mekanismen bukter begge ender i «topartisystemet», og hvor støyen fra «Demokratene» nå er helt overdøvende, er i ferd med å avsløre seg som nettopp det de er. Kritikken fra den andre siden er som sagt minimal, delvis fordi israellobbyen og jøde-teknokratene får alt de vil med zio-Trump, slik at de har trukket tilbake det meste av sin finansielle støtte til organisasjoner som «Antifa», samt andre aktivistiske, politisk tendensiøse, «woke» outlets på «venstresiden» i USA. USAID hadde mindre å gjøre med dette, da den umiddelbare støtten uansett ikke gikk gjennom de mer «offisielle» kanalene.
Og til de som presser meg på at jeg ikke nevner de unevnelige nok, altså jødene:
Ja, de er et problem. Hva mer skal jeg si/skrive? P-R-O-B-L-E-M.
ET JØDISK PROBLEM, ok? Og det er ingen mangel på omtale her heller samtidig som det nå viser seg selv som self-evident, slik at snart alle med sansene omtrent intakt kan se….slik at jeg slipper å bruke særlig mye mer tid på det. Snart er det vinter igjen for folket.
Apropos, og som egentlig var hensikten med dette innlegget: Denne relativt nylige programmeringen fra Adam Greens Know More News, som tilsynelatende har intensivert sitt korstog mot den kosherkonservative, galskapskristne sionistbevegelsen i USA, er meget illustrerende på hvordan jødene, spesielt, nå ikke aner sin arme råd etter hvert som internett som et medium, dag for dag, bare sprer og skaper «bevissthet» rundt deres uendelige villfarelser, myter, og militære «folkemord» og kulturelle manipulasjon.
Jeg må også legge til at disse frontjødene med makt og penger, mildt sagt fremstår som særdeles lite «eksepsjonelle» og er et mindre imponerende folk. De fremstår like dumme som de virker desperate, noe som også er helt indikativt for hvor «priviligerte» og tilsvarende korrumperende og uberettiget deres «suksess» i USA forøvrig alltid har vært. Det er bare å gå gjennom historien og studere deres politiske manipulasjon og elendighet, selv om mesteparten av denne litteraturen er totalt dysset ned og sensurert tross sin kvalitet. Selvsagt er det tilsvarende i MSM-medier, inkludert flere «alternative medier», som bare er en grift, rasjonalisering, falsk, stats/jødefinansiert kommersialisert/kvotert cope.
Folk Flest™, .viz middelmådighetsmajoriteten, har alltid gitt opp, det vil si, de har egentlig aldri vært i nærheten av å gjøre en såkalt forskjell, og lager i beste fall bare sine menings-sanerte podcasts om ‘alt og ingenting’ som noe spesielt utenom den nitriste tilværelsen deres ellers. Eksempelvis om den gangen da de tok en snarvei med leiebil i Spania, da de trente med ryggsekk i marka, og begynte å spise litt utenom «kostholdsrådene», eller begynte å puste med nesen om natten. Dett er fotfolkets brød og sirkus i dag. Bare tilbakestående greier som i mange tilfeller er selvsagt hadde det ikke vært for deres tilbakeståenhet og indoktrinering pluss deres generelle intellektuelle idioti.
I USA og Europa fungerer dette også som en type trivialisering som vikarierer sterkt for et videre samfunnsengasjement, ofte støttet av reklamekontrakter og internett-influens-forbruksøkonomi mens politikk reduseres til identitet, og identitet reduseres til politikk. Hele massen av meningsprodusenter lever av å iscenesette en ineffktiv normalitet og overbevise seg selv om at dette er en form for «frihet», hvorpå politikken må følge etter.
Folk flest er ikke interessert engang, men later som om de er på «sak», men de har ingen forklaringskraft overhode, ingen faktisk eller fornuftig forståelse av «fakta», men bare ute etter å få bekreftet sitt stereotypisk idiotiske verdenssyn og forestillinger. Man får en latterlig passiv og patetisk, falsk «Høyreside» som definerer seg gjennom meningsløs motstand til «venstresiden» i enkeltspørsmål, som jeg var inne på i siste POVcast.
Den fragmentariske fellesnevneren reagerer riktignok på større symptomer som innvandring, kulturell forfall og byråkratisk korrupsjon, men uten evne til å forstå at alt dette er strukturelle konsekvenser av systemet de selv beskytter og søker anerkjennelse og tilhørighet til, da i et liberalt rammeverk som har kastrert dem på nært sagt alle mulige måter. De tror f.eks. fortsatt at de kjemper mot «sosialisme», mens de i praksis forsvarer en myk, finansialisert kollektivisme kapret og styrt av banker, algoritmer og selvkonsistente ideologiske konsepter.
Den fingerte, falske «høyresiden» i mani, desperasjon og generasjonskifte opptrer nå i et kvelende vakuum som oppsto etter den kalde krigen da anti-kommunismen forsvant som kohesjonsfaktor og seiersnarrativet ble feilfortolket som permanent verdensorden, og der det lille som muligens var igjen av den essensielle høyresiden ble fullstendig venstredominert. Deretter ble «frihet» forvekslet med fravær av ansvar og orden, og politikk med humanistisk konsum. Man ble ledet inn i en ideologi uten effektive mot- eller virkemidler, der «frihet» ble et abstrakt begrep uten sosial eller politisk bærekraft, helt uten konsistens og sannhet derav, noe som derfor var dømt til å kollapse i en kollektiv feberdrøm av uansvarlighet og et forstyrret selvbilde, der det passiviserte, kollektivistiske anti-individet aktivt forvekslet impuls med vilje, behov med rett og ikke minst, sin egen svakhet som den største, selvfølgelige, moralske overlegenhet.
