Aprilsnurr og anti-surr | KMN | anti-anti-Antisemittisme
Lite skjer, og vi er allerede godt over post-Purim. Du vet, den lystige høytiden der man kler seg ut som profeter, drikker seg sanseløs på babyblod med selvrettferdig offermentalitet, for å feire at en persisk statsmann ble hengt, et helt folkeslag massakrert, og at jødene, nok en gang, slapp unna med både seieren og historieskrivingen i god behold. Det er en teologisk Halal-heavy høytid, altså et kosher-karneval, der blodbad blir redningshistorie, hevnen hellig, og moralhistorien omskrives til mytologi med innebygd ideologisk immunitet. At denne festdagen i enkelte kretser omtales som en feiring av blodofring er selvsagt bare enda en konspirasjonsteori. «Vi holder oss til vann og kjeks», sier sikkert kristenstutene på Sørlandet, mens de salver sårene fra sine lenker.
Det samme forakten gjelder forestillingen om at Jesus, ifølge jødiske skrømtede skrøner, var sønn av en prostituert og en romersk soldat, ble steinet og hengt opp i et tre, og nå koker i ekskrementer i helvete. Det er også konspirasjonsteori å antyde at jødene sensurerer, styrer, påvirker eller står bak noe som helst, samtidig som sionistene jobber på spreng for å klistre merkelappen «antisemittisme» på enhver form for systemkritikk. Den offisielt godkjente fortellingen er at de aldri har gjort noe galt og tilfeldigvis er Guds personlige favorittfolk, som i likhet med å eie pengepressen, er en enorm byrde som bare de kan løse. Det er også konspirasjonsteori å påpeke at kristendommen, i form av Det nye testamentet, i praksis jødisk sionist-science fiction for hedninger, forbyr renter. Dermed kunne visse spasere rett inn i kapitalens førersete, og derfra vokse de samme visse seg gradvis opp til den permanente makten bak pseudo-makten, fra Habsburgere til håpløse liberalere og jødekonservative kålhoder i våre såkalte moderne demokratier, mens de såkalte judeo-kristne samfunn ble henvist til helgenbilder, syndsforlatelse og moralsk ruin. Og der sitter fortsatt de fattige, med påskelammet på bordet, som er enda en jødisk tradisjon de blindt har adoptert med blodtvang og selvsagt forestiller som deres egen, uten å ane opprinnelsen eller hensikten bak det som egentlig er spotting.
Hvorfor dette hatet? -Her angriper vi idioti og ideologi, og fortsetter fordi tematikken er sentral. Ideologien dominerer i ekstrem grad, rasjonaliseres stadig dypere, og tas for gitt i et sceneskifte den selv ikke ser.
Sionist-lakiene og systemspyttslikkerne kan ikke historie. De har bare hørt historier, særlig etter krigen, og de vil gå ned med dem, stumme, skamfulle og totalt uforstående, mens det de trodde var fremtiden, demokrati og frihet imploderer foran øynene deres samtidig med Gaza og drømmen om en ny gullalder. De har kanskje pugget moralmanuset, men aldri lest historien. De tror de har sett lyset, men det var bare refleksen av et rakettskjold over et teokrati i forfall. De tilber bokstavelig talt murer og støv fra knuste templer i Israel og kaller det hellig. De kysser ruinene og kaller det mest umoralske moral mens de lar seg spytte på og kulturelt ruineres av en fiktiv fiende per pur splitt-og-hersk.
Jeg er selve antitesen til deres verden. Jeg er en uovertruffen leser av tidens tegn, en vokter av kjettersk klarhet, en stormannsgal fritenker i en tidsalder av tanketvang. Jeg er arroganse med innhold, forakt med presisjon, fornuft med retning. Jeg trenger hverken deres plattformer, deres godkjenning eller deres lamme homo-debatter om venstre og høyre, rasist og anti-rasist. Jeg snakker i hele avsnitt mens de stotrer frem skrullete sitater. Jeg tenker i strukturer mens de føler i slagord. Jeg former begreper med kirurgisk presisjon og kommanderer logikken som et masseødeleggelsesvåpen. Jeg har skumlest over ting de ikke engang har evne til å begripe. Jeg har forstått det de ikke tør stille spørsmål ved. Jeg har ledd av det de trodde var alvorlig og dypt.
Alskens skrap: sosialdemokratiske såpekokere, proxy-sionister, karriere-kristne, konservative klakører, left- og rightoids, Musk- og MAGA-messias-tards, frihetsfundamentalister på Bitchute-diett og boomer-bots med stemmeseddel som anstendighetsalibi sluker slagord og tror det er sannhet. Karma finnes, og den kan like gjerne forstås som konseptuell årsak-virkning. I mangel på guddommelig intervensjon kan man imidlertid vente den verdslige varianten, logiske konsekvenser levert brutalt, ufravikelig og presist etter hvert, i det de insisterer på å forbli anti-ekstreme i sin rigide senter-radikalisme.
Mer enn noe annet av revolusjon per MAGA eller annen irrasjonell overtro, kommer det nok først enda en krig i Midtøsten. Nok en scene i det samme eldgamle dritt-dramaet. Mens maskineriet knirker videre, oljet av hykleri og historieløshet, på vei mot enda en moralsk og strategisk kollaps, tar vi inn en rantende Adam Green og Know More News mens vi venter tålmodig på Jesu gjenkomst. Altså noen annens produksjon.
