Kvinners forestillinger om sex- og samlivsforfallet i «vesten»

‘Etnisk-funksjonelt demografisk’ er den «vestlige» verden i fritt fall. Norge meget inkludert. Fødselsoverskuddet er knapt under erstatningraten, det være under to barn per to voksne per familie. Den etniske befolkningen som bygget opp verdensledende nasjoner fra null og niks, dør ut i sine egne hovedsteder i Europa. Relativt få bryr seg negativt, men snarere «hyller» dette kulturelle selvmordet. Dette er jo ikke noe man kan kontrollere, vil kanskje noen liberale finne på å si. Vel, si ikke det..

Ifølge en stadig voksende statistikkbeholdning og diverse vitenskapelige spørreundersøkelser, er nå andelen av menn som ikke har tilgang på sex og produktivt samliv så mange som 1/3 i mange vestlige land.

Kvinner i vesten har effektivt sluttet å få barn, og ender opp barnløse og ofte ulykkelige osv. 45% av kvinner mellom 25 og 44 er spådd å være barnløse innen 2030. Per i dag er 50% av kvinner før fylte 30 såkalt barnløse.

Menn har gjerne sine forklaringer basert på sitt perspektiv om sin elendighet, og kvinner har sine, vel å merke, gjerne mindre stakkarslige observasjoner om denne utviklingen som er i full fremarsj, og som egentlig har vært det siden begynnelsen av 2000, kanskje før, på mange andre måter.

Denne tematikken under ett fordrer en tilnærming som på synsenivå vanligvis ikke holder mål i øyemed av mer robuste undersøkelser, nemlig appell til midtveis mellom to ekstreme posisjoner, inkludert evt. motsetninger. Sådan skal det være mulig å stille opp tilstrekkelige betraktninger ut i fra et sted mellom disse forskjellige observasjonene, altså kvinner og menns perspektiver, og deres opplevelse.

I den anledning er man tjent med å først få stadfestet kvinnens perspektiv, her i form av en video som fremstiller et slags representativt utvalg kvinner, og deres mer umiddelbare, tendensiøse og trivielle formeninger angående tematikken.

Momenter av interesse og kommentar

Halvparten av kvinnfolkene i denne vidoen starter setningene sine med «I feel like....», og resten «uuuuuhhhm…». Ganske fasongfattig, lite originalt og meget tankedødt også ellers. Ja, dette er typiske folk; i all hovedsak «normies», så man må forvente deretter.

Og ja, forklaringene de kommer med er som vanlig rimelig overfladiske, men også indikerende og faktisk farbare nok til å nærme seg kjerneproblematikken. Derfor er videoen relevant og sånn sett viktig med tanke på en analyse og eventuelt syntese med det mannlige perspektivet samt statistikk.

Det er en del momenter verdt å notere derav:

At mer yrkesaktive kvinner, med mer autonomi over egen økonomi, er blitt mer «uavhengig» og på den måten mer «selvsikker» (video 01:28), er åpenbart et reelt faktum, og en videre virkelighet av siste århundres fokus på økonomisk vekst; BNP-vekst, større stat og økonomiske rettigheter, fremfor f.eks. et mer utpreget fokus på produktivitet. Den nåværende perioden av mer pågående effektivisering og fullendt automatisering av produksjon og industri vil, og har allerede sørget for å fase flere ut av arbeidsstyrken, inkludert kvinner, men arbeidsledigheten har alltid vært høyest blant menn.

Oppfordringen fra en kvinne er at menn som havner på skråplanet i samfunnet, eller de som av andre sammensatte årsaker, gjør sådan fordi de ikke vi gi en «ekstra innsats» (hva nå enn dette skulle bety) for å gjøre krav på kvinnen, og derfor må «legge stolheten sin til side». Altså, antakelig så, betyr dette at visse kvinner forventer at flere menn «kryper» for kvinnen. Ergo, stopper opp å være «menn», og fungerer som et slags klitoris-futteral for kvinnens frisatte, feminst-ego. Eller kortere sagt: en veskebærende tøffelhelt.

En annen korrekt innvending er det at omgangsmåtene i samfunnet er forandret. Mindre fysiske sammenkomster, hovedsaklig på grunn av «smarttelefoner» og sosiale mediers inntog i hverdagen til folk flest, og da spesielt i forbindelse med dating (01:50). Dette er fundamentale forutsetninger som ligger til grunn for ganske store forandringer på relativt kort tid.

Utbredt tilgang og konsum av pornografi blant unge, til og med «them» (((THEY)))(???) heves frem (03:00 , 04:05) som kanskje den største årsaken til passivitet og forskyvning av primitive insentiv hos menn, spesielt. Dette er et viktig moment i listen av forklaringer. Internett med hyper-utveksling og super-sortering av informasjon, tilbud og opplevelser, presenteres også som en mulighet for at etablering av samlivs-relasjoner har eksalert, om så kun i benevnelse sammenlignet med «før» (03:58 , 04:40).

Me Too-hysteriet har vel også satt sine spor. Kvinner har nå fått utvidet rettslig gehør til å stevne menn for seksuelle tilnærminger, deriblant såkalt «uønsket seksuell oppmerksomhet» etc. Dette er et mindre moment, som dessuten er på hell, men som ellers vitner om en endring av maktforholdene og hvordan (retts)systemet i vesten har favorisert kvinner mer og mer.

Dalende sosial kompetanse, inkludert bla. mindre maskulin og tillitvekkende fremtoning, blant flere menn blir bragt fram som et poeng fra kvinnelig hold. Dette tør jeg påstå er mer, om ikke veldig riktig enn feil. Flere menn befinner seg på mer eller mindre «flat mark» i konfrontasjon med kvinner, som er mer og mer favorisert og prioritert, eksempelvis på bakgrunn av utdanningsmuligheter og ansettelser, av og i selve systemet.

Således stiger andelen av «tapermenn», med synkende «selvtillit» pga. manglende systemtilhørighet samtidig som kvinner hever seg over og «spiller» mer; dvs. fisker og trikser etter de «beste» mannfolkene slik de forestiller dem, typisk de rikeste, kjekkeste, de med mest sosial status, kjendiser etc.

Så, hva er problemet?

At kvinner selekterer (seksuelt) de beste menn og samtidig forkaster de dårlige menn, er et meget godt sunnhetstegn for et samfunn. Og det at menn er de som velger kvinner er en myte og et a-historisk faktum som er relativt nylig på bakgrunn av den moderne verden, med sine skavanker og syntetiske makt. Det er egentlig alltid kvinner som selekterer mannen, det med svært få unntak, spesielt når kvinnen «frigjøres». Det er også indikativt og faktum på den måten at det også er kvinnen i vesten som initierer de aller meste av skilsmisser, rundt 85%. Hadde dette kunne få virkelig gjennomskjær, over en viss tid, og det i et konkurranseutsatt og mer meritokratisk samfunn, så ville det vært til stor fortjeneste for menneskeheten.

Men online-fenomen som «MGTOW», «incels», og «manosphere»-kakkel på diverse internetthjørner og avlukk vil nok ikke være enig. Men disse består i realiteten av diverse mannfolk som egentlig ikke burde reprodusere seg, alt av faktorer i betraktning. Noen er kanskje bare veldig demoralisert og desillusjonert, men dette er nok et veldig mindretall innenfor denne gruppen. Det er for det meste svake og dumme menn, som tror de har stor innsikt, men som mer eller mindre følger hverandres troper og undesøkende. De er rett og slett samfunnets tapere; svakstilte, utstøtte og forhatte.

Kvinnen kan ikke tape på samme måte som menn kan sosioseksuelt. Kvinner, i forhold til menn, vinner sånn sett alltid. Delvis fordi det er kvinnens evolusjonære fortrinn å kunne videreføre seg på bekostning av, om det så skal være, tusenvis av menn. Dette ser vi forsåvidt også i naturen ellers med få unntak.

Historisk har også menneskekvinnen som gruppe alltid vært mer forplantningsdyktig ift. videreføre sine gener enn tilsvarende grupper og antallet av menn—helt fra steinalderen, hvor forplantingsforholdmessigheten er på enkelte stadier er funnet å variert ned fra 20 til 1, og senere moderert ned på 8 til 1, og altså nå, 3 kvinner per mann.

Problemet er blant annet at samfunnet ikke er økonomisk skalert for denne nedvurderingen og forkastelsen av menn som fullverdige borgere og familiemenn, samt at «samfunnet» og «systemet» tar det på seg å bruke dårlige fødselstall som en regelrett unnskyldning for importere et helt nytt sett av folkeslag via diasporaer til «vesten». Rett og slett for å erstatte befolkningen, indirekte fordi kvinner, spesielt feministkjerringer, mener det er verdt å drepe en nasjon fordi saker og ting, angivelig, blir så mye bedre bare disse tåpete kvinnfolkene skal få tjene litt ekstra penger og distansere seg fra menn som klår på dem.. Surrugatordninger og fullsubsidiert assistert befruktning for alenemødre er nå blitt en «rett» i Norge. Dette er galskapen i et nøtteskall. I tillegg har man LGHBGHJRITJT-bevegelsen og annet av påfunn.

Relatert: Den dyssosiale bioteknologiloven— homofili, horeri, og dysgenikk

I tillegg, så finnes ikke de diverse og konstante overbefolknings-narrativene seg kongruent med denne store importen av økonomiske flyktninger, hovedsakelig fra allerede ‘befolkningseksploderende’ land til «vesten», som også er konstant.

En sosioseksuell samfunns-skisme

Hele dette sosio-seksuelle-økonomiske forfallet man i flere vestlige land er vitne til i dag, representerer en enorm skisme i den økonomiske samfunnsmodellen, hvor såkalt velferdsstat og demokrati er nær ruin. Det man så ser, og har, er politikere som ikke forstår hvordan hva et «samfunn» egentlig er, og føringen av en politikk hvor eliter, korporasjoner og markedsinteressene generelt har tatt over samfunnsplanlegging og folkets skjebne.

Folket er bare dumme og tomme konsumenter og stemmekveg, og som følge av denne «høykulturen» av overflod og dekadens, så lider samlivsrelasjonene og hele samfunnstrukturen med denne tomskapen.

I mens er stakkarslige menn i dag, fulle av kjemikalier, mikroplast, fulle av all slags suicidal indoktrinering, fulle av feministiske verdier, sosialdemokratiske myter, løgner og velferdsstats-buffere som passiviserer dem politisk m.m, bare starten på et større forfall så regne. Norsk presse og politikk er såpass middelmådig, kjerringstyrt og feministisk anlagt, at slike store endringer, med rette og per natur, får ikke noen særlig sympati eller oppmerksomhet. Man rasjonaliserer det heller på alle andre tenkelige og mer «godkjente» måter, hvilket er greit og på mange måter forståelig ut i fra kvinnens henyns-perspektiv.

I mens lider mange menn i stillhet og settes på permanent vent. Det finnes egentlig uansett ingen hjelp til disse stakkarslige. Ingen tafatt selvhjelp a la Jordan Peterson eller noe mer vettugt kan ordne opp i et totalt premissvist ødelagt samfunn som i praksis kun er en slags illusjon og livs-lotteri.

Hadde man i alle fall hatt politikere som forsto hva som var på ferde, så ville man skalert ned disse samfunnene, sanert og saldert, i stedet for å pakke landene fulle av enorme antall økonomiske snyltere og opportunister hvert pr slik at man kan blåse opp BNP, for så å ta mer og mer av «oljefondet», og eventuelt printe mer penger og gi dem ut som «borgerlønn» når økonomien og det sosiale virkelig begynner å skrante for alvor.

Man kan også gjøre som Canada har begynt med: assistert selvmord for folk som sliter, eller ikke gidder å leve i dystopien mer, hvilket Canada på mange måter representerer. Enda et «vestlig» samfunn i full etnisk og kulturell oppløsning.

Historisk sett, så slår det visstnok ikke feil: Når nok menn har alt for lite å tape, så blir det til slutt en form for sivilt opprør og sannsynligvis borgerkrig, det langs etniske linjer, noe historien og dessuten naturen også impliserer. Når Norge AS omsider går konkurs og krakker litt, drar nok mange av velferds-flyktningene hjem der de kom fra. Hvorfor skal de sitte i Norge og fryse turban og hijab av seg uten trygdeutbetalinger og folk som kan forvalte samfunnet?

Men når den tid kommer, så er nok også det meste av Nordmenn forduftet i befolkningen, det «progressive» samfunnet med dem. Kanskje noen få har flyttet ut i stedet for å bli med på det etniske og kulturelle selvmordet. Noen har konvertert til Islam, og sådan fått kvinnfolkene på stell, og evt. personlige harem med barnebruder.

Ja, slik går det nok når kvinnfolk og feminsime mener å skulle styre et samfunn—det blir erobret av en annen mannlig gruppe. Raskt. Og det er nettopp hva som er på gang nå og som har gått lenge, en moderne invasjon med horder på horder av menn i tjenestedyktig alder som kommer fra alle verdens høl og kroker, som får asyl, statsborgerskap og velferdsmidler, boliger, innkvoteringer kastet etter dem som den største selvfølge. Alt dette er en sivilisatorisk fallitt uten særlig nevneverdig eller klare historisk sidestykker, og derfor oppfattes det ikke heller som et problem.

Man må også rette en finger mot menn, som egentlig er mer skyldig i dette, altså i å overlate samfunnsstyringen til kvinner, effektivt sett. Utpreget og generell «venstrepolitikk» ville trolig ikke eksistert om kvinnen ikke hadde stemmerett. Så det er bare positivt, på sikt, at alle svake pseudo-menn også vil dø ut som følge av denne erobringen utenfra, hvilket er rettferdig og konsekvent fordi det er tross alt svake menn som har sovet på vakt her, og frontet «tolerante» og «myke» «verdier»; mest trolig en slags fattig parringsstrategi fordi de ikke hadde stort annet.

Mens den sterke mann vil få det tøft med å starte på nytt. Eventuelt vil hans avkom bli absorbert i en annen genetisk gruppe og mange hundretusenvis av år med spesialiseringer, opparbeidet intelligens på bakgrunn av miljø-adapsjon, går rett i vasken og verden tilsvarende i dass.