Mer patetiske politiske parallellføringer: Er Donald Trump en FRP’er (Fascist, Rasist, Populist), og enda en «Hitler»?

Først, noen ad hominems. Robert Reich er en liten gnom, og en fysisk, så vel som en kognitiv dverg som bla. driver cringe-bloggen Nationofchange.org. Han er derfor også ikke overraskende nok også en såkalt «økonom» av yrkestand. På bunnen av det hele er han selvsagt jødisk, og på toppen, «Demokrat». Ja, det blir kanskje ikke mer patetisk, predikabelt og mer «globalist(!)» enn som så. Reich er av den veldig originale oppfatningen at «Donald Trump er en fascist»(!), og at Trump «følger Hitlers brukermanual». Denne (Das) «Reich» har så produsert to videoer hvor han skal forklare og opplyse oss om både det ene og det andre. Begge videoene er gode eksempler på hvordan middelmådige, evt. skruppelløse såvel som ukritiske, stupide folk begge har det med å forfekte sine enkleste forestillinger som den mest selvfølgelige fakta. Spørsmålet mitt er: Hvor mange Hitlere har vi da egentlig i politikken i dag, i følge disse synserne? Skal vi tro dem, er det minst 3/4 ledere i verdens supermakter. Er «analysene» deres bare ren og skjær tull, og er Trump mer eller mindre egentlig en «Fascist»? Det korte svaret er hhv. «ja» og «nei»

«Kan man forklare noe enkelt, så er det et bevis på at man kan det», er et slags idiotisk-akademisk credo alt for mange klinger til. I logikken er det imidlertid en grunnregel om at i konsepter av en viss kompleksitet, så øker potensialet for feilslutninger proporsjonalt med antall forenklinger. Mange, inkludert middelmådigheter som Reich, mener i effekt det motsatte, noe bøkene hans også kan brukes til å demonstrere, veldig godt, nemlig den stupide forstillingen at ut i fra slike forenklinger kan lett forklare ganske sammensatte saker.

Den type tåpeligheter Reich fremstiller herunder er så meget primitive at de egentlig fortjener ikke mer omtanke enn et slags intellektuelt pogrom som jeg nå skal påføre ham. Helt spontant og improvisert, og mulignes med en viss nytelse.

Det sagt, disse forestillingene Reich spyr ut, og deres vesentlige mangel på rimelighet, er høyst allment og representativt vanlig nok til å ta for oss seriøst fordi de er meget farlige i forstand å bli forstått som «fakta», noe som er målet.

Reich begår den mest vanlige og tåpelige kardinalfeilen helt i starten av videoen når han mener å vite at «Fascisme» kan deskriptivt defineres av et såkalt «hat»..

Det andre poenget, at «Fascismen er vesentlig (hevnglad) nasjonalistisk», er mye mer en konseptuell selvfølge av samtiden den opprinnelige fascismen faktisk originerte i, og hva som utgjorde det historiske og tradisjonelle rammeverket mtp. en slags gjenoppliving av Romerrikets erobringer. Italiensk nasjonalisme var altså i effekt ikke ulikt andre koloniale konflikter, og var i essens økonomisk motivert og modellert på tradisjon, mer ulikt nasjonalsosialistisk landerobring og «Lebensraum».

Det trejde, at Fascismen er og blir «undertrykkende», blir fort igjen et spørsmål mer spesifikt om «hvorfor» enn «hva» dette generelt utgjør. Begrepet (politisk) «undertrykkende» per standard, er også sterkt historisk betinget, og må snarere ses i historisk korrekt kontekst enn hva det kategorisk i dag på mange forskjellige måter kan defineres som.

Ingenting av dette er Reich, og mange andre som ham, i det hele tatt stand til å utvise særlig forbehold til, fordi slike spørsmål tjener ikke deres syn. Altså, de foretrekker fremstillingens vinkling og populistiske vekt av gravitas fremfor ‘veritas’.

Ressentimenter, sentimentale substantiver og disposisjoner som «kjærlighet», «hat»—perspektiver som «gode» og «onde», har ingenting med ideologisk struktur eller seriøs politisk og historiske analyse å gjøre. Er aksepten for slik appell intakt, er det klart at publikummet allerede er for dypt ideologisk forutinntatt av forstillinger ment for å forlede dem bort fra argumentasjon av realiteter, f.eks. hvordan tilstander av et såkalt «hat» (i realiteten) alltid fungerer som en historisk katalysator for endringer, igjen og igjen og igjen. Dette uten at nødvendigvis «Fascisme» er involvert på noen som helst måte. Slike syntetiseringer hvor sentiment kobles til struktur er en form for ukritisk sjarlataneri som dessverre er meget vanlig, og faktisk, ironisk nok, sentralt i det som faktisk kan sies å være «Fascisme». Reich er og opptrer som en vaskeekte fascist, men er så dum, historieløs og ideologisk indoktrinert at han ikke engang forstår det selv.

Reich forsøker å påstå at Trump er Fascistisk fordi han er «en stemme for folket». Som om ikke politikere i et f.eks. «Representativt demokrati» også skal være en stemme for folket? Hele argumentasjonen Reich forsøker seg med er i grunn helt fåfengt og kognitivt åndsforlatt.

Det neste Reich forsøker å få frem, er at Fascisme er avhengig av å være «sint på en kulturell elite». Så, om man tar denne barnehage-forståelsen av «fascisme» til sin enkleste effekt, så kan ikke fascisme egentlig fungere eller oppstå uten noen «kulturell elite» å være sint på? Og tatt ut i et faktisk og større historisk kontekst, så var vel også da den franske revolusjonen «fascistisk» fordi den tok for seg «eliten» uten silkehansker?

Enda et intellektuelt gullkorn fra krøplingen Reich kan vi høre om på 2:06 «They create mass political parties(…)». Ja, da vet vi også det, gitt: Fascister lager store politiske partier, ifølge «Demokraten» ‘Dass Reich’. Hører jeg hykleri og begynnelsen på litt dissonans her? Det er veldig lite å bli politisk klok på, om noe slikt i det hele tatt eksisterer.

De «intellektuelle» kriteriene og definisjonene folk som Reich belager seg og sitt ideologiske syn på holder rett og slett ingen hverken kvalitet eller kredibilitet, og derfor er de nettopp dømt til å både ta grovt feil og dermed samtidig ende opp som totalitære systemdebile «fascister» selv.

Reich har forøvrig begått enda en meget stor og generell kardinalfeil når han drar noe mer ut fra ræva si og «analyserer» hva «Fascisme» er for noe. Han har sidestilt og klippet inn mental-bilder av nasjonalsosialisme i sin «forklaring» av «Fascisme» som èn og samme ting. Dette til tross for at Nasjonalsosialistene, og Hitler selv, personlig, var langt fra noen tilhenger av «fascismen» som et bærende ideologisk tankegods. De fleste vet selvsagt ikke engang hvorfor, for det er mye enklere å bare si at alt var det samme. «De var jo tross alt på samme side i krigen», ‘tenker’ idiotene, og ferdig med den saken.

Det var også Sovjeterne som seierherrer og forfattere av historien som populariserte denne forestillingen, at Nasjonalsosialistene var «fascister».

Vi kan også høre fra Rich at «fascister dyrker rase». I Mussolinis tilfelle var det heller mer å dyrke Romerriket som ideal, og Romerriket på sitt største var nokså mangfoldig etnisk sett. Reichs stupide behov for å samkjøre «Fascisme» med «Nazisme» her gjør at all evt. fornuftig av omtale og inngående går helt opp i selve spinningen.

Reich mener der at «Fascismen», og staten under fascisme, har som fremste formål å politisk promotere aspekter av rase, arv og religion. Den faktiske fascismen var per Reichs egen «forklaring», ironisk nok, mer «autoritær» på dette området enn «fascistisk», mens Nasjonalsosialismens siktemål var mye mer i retning av en slike rennhetsspiraler av idealistisk rasesosialisme.

Og for «ordens skyld» klipper og limer Reich uttalelser fra Donald Trump innimellom bilder av marsjerende brunskjorter. Ja, dette er nok meget overbevisende virkemiddel for mange av hans seere.

Vi får også høre at «Fascister» dreper folk—som om dette er unikt fascismen. Det blir ikke særlig mer fordummende per «analyse» å regne. Hva blir det neste av pseudo-opplysning og fakta, Reich? At bare Italienere spiser spaghetti?

Punkt 4 (3:20) i Reichs første video er halvveis korrekt, men det er fortsatt flere fordummende brølere og stupide forsøk på å såkalt «nyansere», det uten noen videre mening foruten det å presumptivt forskrekke.

Det er riktig at fascismen er sterkt idealstyrt, og i Mussolinis Italia, dels militaristisk, og som nevnt, en mytisk dyrkelse av den sterke Romerske legion-skikkelsen.

Men så er det nå slik alle ideologier dyrker sine idealer og har sine tåpete stereotypier. Hva disse idealene er og effektuerer, er nødvendigvis ikke hva som bli fysisk praktisk, men hva som blir mer ideologisk rådende, da det eksempelvis er enklere å implementere et såkalt verdenssyn fremfor å faktisk utrette dette fysisk, for å by på et generelt resonnement.

Aktualisme-kollektivisme

Mussolinis fascisme forestilte en type avart av filosofisk «aktualisme» utledet av Giovanni Gentile (Gentile var utdanningsminister i Mussolinis første regjering), som manifesterte politisk totalitarisme under den ideologiske presumpsjonen at dette var til det beste for det italienske folket, fordi, enkelt sagt: appell til «Romerriket», og bifall til sentralmaktens aktualiseringsevne; En alternativ form av kommunistisk kollektivisering, hvilket fungerte uttømmende nok mtp. «argumentasjonen» for denne sterke statsmaktens legitimitet.

Men «aktualisme» er imidlertid bare enda et ideologisk maktmiddel og mekanisme som via forskjellig appell, uten f.eks. holdbar argumentasjon enn appellen i seg selv, forfølger en realisering av slik politisk aktualisme fra det vi kan betrakte motsetningsvis som ‘proxy-possibilisme’; ting som i teorien ligger utenfor det ideologiske paradigmet, i noens tanker, f.eks. om «marginaliserte» grupper, og som per behov og menneskelig makt-opportunisme kan inkorporeres og aktualiseres av en sterk stat eller godhetssøkende, liberale politikere. Det finnes ingen ideologisk eller filosofisk hindring for dette, hvilket masse-demokratiet i dag demonstrerer stor potens og potensial nok for. «Demokratiet» i dag har gått såpass langt sådan at det er i realiteten er blitt et minoritetstyranni, et speilbilde, en totalitær innovasjon og inversjon av Mussolinis fascistiske Italia, også kjent som vestlig, liberal «Nyfascisme«.

Relevant: Slipp «Nyfascismen» fri!

Mussolini forestilte også «Fascismen» som det ypprste formen for «demokrati», fordi det hadde som hensikt å gjenopplive det italienske folkets storhet. Dagens masse-demokrati forstås og beskyttes av karriere politikere fordi det gir dem tilgang på såkalt elitistiskst makt og ideologisk posisjon over folk, og jo mer «folk» jo bedre, derfor er også deriblant «masseinnvandring» helt kongruent med «masse-demokrati», fordi det tjener jo ikke bare det lille norske folket, men «hele verden».

Til slutt i sin video om «Fascisme» kommer Reich med at Fascister er «anti-kvinner», og anti homo—LGHBTHQU+x=0. Her holder det å si at det første er kategorisk feil, men at det siste er rett, dog, dette grunner som regel i tradisjon mer enn noen uttalt, foreskrevet «fascistisk» doktrine.

Fascisme er enklest mulig sagt en politisk struktur og ideologi hvor totalitære, evt. originalt sett, tradisjonelle forestillinger og masse-appell trumfer all annen fornuft, diskurs og «sannhet». Med litt andre og enda enklere ord, så er Fascismen som ideologisk entitet, en dyrkelse av verdier, illusjoner, og ukritisk utopi fremfor funksjonelle og mer fornuftige standarder.

Og ja, man kan godt også si at Fascisme i effekt er og blir «anti-liberalisme», men dette er ikke akkurat noe veldig slagkraftig motargument når man blir tvunget til å betrakte hva dagens masse-demokratiske «liberalisme» faktisk medfører av bona fide galskap og enorme utslag av diverse «mangfold».

‘Dass Reichs’ video, «Trump=Hitler»

Reichs fremstillinger av Trump som følger i Hitler sine fotspor er enda mer absurd og latterlig enn hva som angår fascisme. Dens betraktninger og definisjoner er på bunn og totalt inkonsistent med tanke på den ideologien Reich selv antakelig forfekter, både som «Demokrat» og som demokrati-fluffer.

Først, og igjen, så mener Reich at Trump er fascist fordi han oppmuntrer til «vold». Kommunistene brukte jo som kjent ingen vold, og de var derfor ikke fascistisk. Vold = Fascisme. Ja, ok, Herr. Reich, vi har hørt dette nok nå til å la oss overbevise av ditt massive intellekt..

Fascister går for konsolidering av makt, mer spesifikt, å plante sine egne folk rundt i byråkratiet, mener Reich. Som om ikke hans eget parti følger nettopp samme metode. «Poenget» er helt dødt.

Reich fabler om at Fascister nødvendigvis går for å etablere en såkalt «politistat», og at de fengsler politiske motstandere.

Om dagens vesten, og USA spesielt, inkludert deres vasall Storbritannia, ikke er en «politistat», og straffeforfølger dissentere, så vet ikke jeg. Og det er vel ikke mange fascister der i gården, men det er vel kanskje de skumle «fascistene» sin skyld at det USA er en politistat, sånn rent pro-aktivt? Poenget er igjen ikke bare død, men totalt dødfødt og hyklersk.

Til slutt mener Reich at fascister i USA søker å «underminere pressen». Kunne Reich foretatt en dårligere formulering? Trolig ikke. Fyren er antakelig debil, og åpenbart enda en typisk ideologisk drevet sjarlatan.

To typer «godhet», på hver sin «side» av «politikken»

Foruten forståelse for systemet man befinner seg i, og ideologiens begrensinger, kan man ikke forventes å fornuftig orientere seg hverken særlig eller generelt. Det (post)«moderne» massedemokratiets polariteter er helt blankpolert for en slik intern forståelse, og de såkalte politiske deliberasjonene går som regel uansett ut på hvor mye penger man skal gi til hva. Alt annet er ellers «liberalisert» eller innskrenket av en større og større, og derfor mer og mer korrupt sentralmakt.

Demokratiet er et skuespill av et styringssystem, hvor narrativ om såkalte verdier fungerer styrende for hva fornuft kan sies å være, uten at det engang trenger å være fysisk mulig.

I et slikt universelt-utopisk system, hvor menn kan være kvinner, er egentlig alt mulig.

Relatert: Anti-rasjonalitet, undergangens makt-etikk og den svakes moral

«Demokrati» kan også forstås som en konseptuell kulminasjon hvor massenes måtehold og toleranse har blitt oppført som den største moralvaluta, og hvor middelmådighetens anseelse og appell med tanke på funksjon og fornuft er blitt helliggjort, hvilket i generell og en typisk utvidende/utsvevende forstand av demokratiske ekpansjonen, betinger en uunngåelig intellektuell inflasjon og et konseptuelt forfall.

Relevant: Vil Trump gjøre USA til et «fascistisk diktatur»?

Reich er bare en typisk agitator som åpenbart lider av Trump Derangement Syndrome (TDS).

Men det er også på mange måter ikke helt urimelig å stille spørsmål ved både Trumps politikk, som likevel er langt fra «fascistisk», selv om «MAGA» spiller på en viss fortids-appell, og Trumps tilsynelatende og syspekte syndebukkstatus i amerikansk politikk, og Demorat-mediene som elsker å hate Trump.

Alle disse søksmålene, og all denne «Heksejakten» Donald Trump opplever, fra både det ene og det andre holdet, kan umulig være kun et utslag av «TDS», men trolig nok en del av en stigmata-strategi for å holde ham varm og klar på den politiske innbytterbenken for Biden.

Relevant: Sleepy «Zoggy Donnie» 2024

Den kontrollerte opposisjonen i USA er synonymt sterkt med den såkalte «dypstaten», og Donald Trumps tilknytning til det finansielle systemet samt sionismen, som styrer USA, er for meget til at alt «bråket» rundt ham, som er godt kultivert av «medie-elitene»—i stedet for fortiet—kan forstås som annet enn en gigantisk mediekampanje i seg selv.

Trumps tech-spillsvindel med «Truth social», Kingswood Holdings, Ef Hutton, og det finansielle system-samarbeidet der med div. andre britiske banker (Coutts) og skyggeselskap, flere med tilknytning til etteretningstjenestene og angivelig også kongefamilien, er mildt sagt suspekte saker.

I tillegg sirkulerer det bidige rykter om Rothschild som kausjonist, og mye annet snusk og fant, samt Trumps jødiske giftemål, inkludert en svekling av en svigersønn som «spionerte» og styrte masse saker. Dette foruten pisset om russiske prostituerte. Donald Trump er mildt sagt potensielt meget, meget «kontrollert», og muligens også kontrollert opposisjon.

Det «blåser» litt for mye godt rundt Trump. De helt store negative sakene uteblir. Det blir ingen fengsel, riksrett eller annet enn «king making» og rebranding av det republikanske partiet. Det blir litt for mye tant og fjas, rett og slett. Og retorikken samt politikken Trump mener han skal gå for er ofte ganske virkelighetsfjern eller stupid.

Det amerikanske samfunnet er uansett kjørt og forbi. Alt som er igjen er svindel, politisk opportunisme og pseudospill av staffasje. Hadde bare Trump faktisk vært en skikkelig «fascist» av Mussolinis støpning, så hadde i alle fall USA som republikk kanskje hatt et håp bedre enn å ende opp som fremtidens Weimar.

Hummingway