Mer patetisk MAGA-pisspreik, pseudo-intellektuelle punch bags og podcast

Det er mye på tallerkenen for tiden, og det inkluderer langt mer enn bare noen sporadiske tekstpubliseringer. Derfor blir det visse avbrudd i den vanlige frekvensen på 3-4 dager per post, men ærlig talt—hvem bryr seg? Tiden er en foss av intellektuell forurensning og politisk teater, og det finnes ingen rasjonell grunn til å mate maskineriet med enda flere publikasjoner for publikasjonens skyld. Når jeg sier «for tiden», sikter jeg til mer enn bare den siste måneden og siste sideoppdatering. Dette strekker seg over hele den absurde epoken siden Trump-administrasjonen inntok scenen med en parade av politisk griseri, utmattet dramatikk, influencer-cringe og en symbiose av strategisk passivitet og populistisk fluor-fastfood til folket, som sjarlatanen RFK jr. heller ikke kommer til å «fikse».

Det har vært en kontinuerlig skuespilleroppsetning uten manus, der «opposisjonen» er redusert til en statistrolle som spyr ut sitt bullshit og tilhengerne ikke er annet enn engangsbestikk for etablissementet uten å i det minste oppfatte det, for ikke å si still spørsmål ved et. Bruk, kast og erstatt. Bona fide forbrukerpolitikk. Politisk porno. Det eneste som har skjedd, er at forutsigbart «goy slop» og ideologiske brødsmuler har blitt servert til en patetisk base av naive synsere, mens de håper på en revolusjon som aldri kommer. Du synes kanskje dette er morsomt, men det som foregår, er en joke on you

Jeg skal ta det ganske enkelt slik at selv den mest evneveike muligens er i stand til å oppfatte.

Det er langt fra utrolig, men totalt forkastelig hvordan ikke bare enkelte, men de fleste «medier» har gått totalt «all-in» på Trump og MAGA-narrativene. Dette er ikke seriøse folk, eller journalister for den saks skyld. De er, i likhet med regimemediene på den andre «siden» av scammen, avarter av aktivister og grifters med svært liten peiling og generelt gangsyn. De har lite til ingen faktisk informasjon å tilby, ingen takes som bryter med regimepropagandaen, men bare dumme folkeliggjorte vox pop-partikulære tilnærminger med nærmest null av verdi eller begripelse av tematikken de begir seg ut på.

De er også overveldende ganske dumme, hvilket lover dårlig, spesielt med tanke på å bekjempe det som nå er på ferde av neo-elitisme og teknokratisk «effektivisering». Det er heller ikke en uvanlig observasjon. Flere i de samme miljøene har påpekt det åpenbare, nemlig at nivået på og rundt begge parter i denne såkalte «kulturkampen» er så ufattelig lavt at det knapt er verdt å delta i. Folk har i realiteten ikke kapasitet til å bedrive det de forsøker seg på, men fortsetter likevel som om politisk engasjement i seg selv er et substitutt for innsikt og evne, noe som i praksis sikrer at idioti blir noe mye mer enn bare et helt uunngåelig biprodukt av såkalt «demokrati»; pseudo-elitenes sandkasse-system.

I tillegg er de, folket i diverse dissidentposisjoner og i NRK-alternative mediekanaler, kanskje mer enn noe annet bare desillusjonerte demokratiserte dumskaller som oppriktig nok, nærmest religiøst, tror at en stor revolusjon og «gullalder» er på vei bare fordi en PR-showman som Trump skal sitte fire nye år i «sjefsstolen». Det blir for dumt, for mye alt for repetivt, for fake, for teit klovneshow, ideologisk innholdsløst og nært idiosynkratisk sekterisk over det hele.

Til alle dere som tror på dette tullet Trump driver med, på begge «sider», vil jeg derfor meddele følgende, og noe du kanskje klarer å lese og forstå:

Du er blitt lurt (igjen)..

…og antakelig alltid blitt lurt i en eller annen form, hvorvidt det er personlig eller politisk. Bare vent og se. Ta tiden til hjelp og lær på den dumme måten. Jeg har som regel alltid rett, og jeg er sjefsjanten i Norge på flere områder.

Som jeg skrev i en ekstremt sensurert og shadowbannet tweet nylig: Folk tror at de har en slags «rett», og alt det konvensjonelle tøvet som følger med, til å mene noe uavhengig av sin politiske kompetanse. I deres hoder må dette nødvendigvis bety noe for alle. Men folk er fremdeles middelmådige. Visse ting har rett og slett ikke evne til å oppfattes, feste seg kognitivt eller slå rot i hukommelsen. Særlig det siste er slående når det gjelder MAGA-tards og MSM-normies. Trump har vært president før. Fire år. Hva skjedde? Ikke mye, annet enn drama i over åtte år, og nå kommer andre akt, mer gørr i trauet og enda flere narrer til slaktebenken. Denne memen illustrerer det ekstremt godt. Faktisk kan jeg ikke huske å ha sett en mer presis oppsummering av hva som skjer i USA. Den trumfer alt Trump-simps noen gang klarer å formulere i sin grunnleggende forvirring, annet enn å rasjonalisere med «demorats» og lignende halvhjertede idiotmantra. For noen fjols. Faen så jeg hater disse Trump-idiotene.

Den gule løgnpressen elsker å kalle Trump «dum» fremfor for eksempel «korrupt», noe han åpenbart er på flere måter. Men hva med fjolsene som heier på ham? Nei, de klarer man knapt å stille til veggs, for de er like skakkjørte i sin forståelse. De nøyer seg fremdeles med å kalle folk for «nazist», samtidig som de Vippser penger til asylanter og all verdens falske flyktninger. Alt annet som avviker, er paradoksalt nok allerede pakket og klart for den kulturelle konsentrasjonsleiren hvor realiteter og argumenter er erstattet med et barnslig rituale av ideologisk selvrenselse.

Det blir ikke noen positiv endring med Trump, snarere tvert imot—bare et kosmetisk sceneskifte, fordi substansen forblir den samme og de politiske premissene Trump agerer på bare har forsterket seg i negativ retning, samtidig som han for lengst har forlatt sin opprinnelige appell—noe MAGA-tards i dag selvsagt ikke ser, fordi de egentlig er menneskelige maneter å regne når det kommer til å huske noe som helst. De bare driver med strømmen og lever i sin egen tynne boble, særlig på X/Twitter, som nå har blitt et skikkelig trist rønne for ideologisk villedelse, MAGA-indoktrinering og falske, delvis femboy-opprørsstemmer.

Jeg slipper selvsagt ikke engang til på X, fordi kontoen min er fullstendig systemisk skyggelagt etter å bla. ha åpenbart kritisert Musk og fått en hel haug av helt lovlige poster—ikke engang «hatefulle»—limited visibility’d.

Angående kommunikasjon

Jeg får faktisk en god del e-poster fra «lesere», og merkelig nok fra det som tilsynelatende er ganske forskjellige folk. Det går derfor også i mye rart, og noe mer suspekt, men alt i alt vitner det om mye lurking på siden, hvilket er å forstå som et positivt tegn, noe som er evident mtp. statistikken jeg skal se på under.

Forslag, kritikk og annet av henvendelser i den retningen er helt greit. Jeg får også veldig mange henvendelser fra medieforskning, noe jeg forresten ikke har noen interesse av å drive gratisarbeid for.

Men jeg får også en del idiotisk, muligens trolling, i tillegg til noe hat-pos, som bare er trivlig.. Angående «idiotisk», «MAGA» og muligens også mistenkelige e-poster, kan vi ta denne som et slags skrekkeksempel for å forhåpentligvis legge denne ballen død for godt utenom det som publiseres av omtaler av amerikansk politikk sånn ellers:

Denne e-posten kan like greit, slik jeg ser det, gå under «trolling». Jeg har heller ikke svart på den før nå, så evt. vedkommende oppfatter det mer ettertrykkelig. Muligens er den ikke autentisk i den forstand—slikt kan også være skrevet av noen på «C-REX» eller en annen bule borte på Blindern, evt. Grønland/Nydalen, for å provosere eller sondre rundt hva det nå enn måtte være. Det er i hvert fall noe av det teiteste jeg har fått tilsendt, og derfor poster jeg den her som en advarsel.

Hvis den er genuin, så driter jeg i din «vennlige hilsen». Vær så vennlig å aldri klikke deg inn her noen gang før du har vokst en god del, for slik egentlig apolitisk og apologetisk snusfornuft hører kun hjemme på et eller annet anstalt, og jeg mistenker at avsenderen allerede befinner seg i et tilsvarende sterilt miljø.

Stats

Apropos sterilt miljø, la oss se på statistikken for Kritikken.no og utviklingen der. Det er ikke store forandringer, ei heller noe som er forventet eller per hensikt, men noe har skjedd.

Hittil i kvartalet har vi en ny rekordvist artikkel per 30 dagers-intervallet. Nesten 2000 lesere. Den reelle overraskelsen er at dette var en relativt «tung» artikkel, men som tydeligvis skapte en viss interesse i tillegg til at den ble gansk grundig lest per scroll-stop-end data. Ok.

Angående bounce rates, så ser vi en slags positiv utvikling: PC-brukere, ofte av høyre I.Q, viser en nedadgåeende bounce rate mens mobilbrukere sånn sett har økt. Dette er helt hensiktsmessig. Meget good riddance, men trenden er likevel nedadgående når det gjelder click-and-run ellers. Jeg tror dette har med en mer solid kjerneskare over et større tidrom og familiaritet å gjøre.

Når det gjelder hovedsiden viser den en klar økning i besøk normalfordelt på antall poster og modning per måned sammenlignet med statistikk fra perioden før september 2024. Økningen er på rundt 500 visninger i snitt per post, som i seg selv er mye.

Dette er likevel den mest positive statistikken, som indikerer mye av det vi vil se, nemlig at de som først kan lese artikler, også leser de lengste og ofte mest inngående artiklene, eller eventuelt gir opp tidlig og lar siden stå som den er uten å røre eller lukke den. Nyhetsartikler er hvor det scrolles mest, dog annen statistikk viser også at disse artiklene er relativt meget populære per visninger, så det forklarer utslagene i herværende fremstilling da denne grafen ikke er normalisert sådan.

Podcast

Planen er fremdeles å starte en podcast. Når? Det kan bli når som helst. Hvorfor? Hovedsakelig fordi folk er dumme, mens billedlige formater er mye mer psykologisk egnet til å fange opp flere å kritisere.

Det er også et godt supplement til det skriftlige, hvor det er nærmest uendelig av substans alene å ta for seg. Det er også morsomt, fordi jeg der kan mobbe andre podcastere, noe som sårt trengs—da de er ekstremt sårbare til å begynne med, og noe de ikke kan rasjonalisere bort fra effektiv eksistens ved å simpelthen håpe systemet sensurerer bort, evt. personlig blokkere, som er en form for kapitulasjon.

Dette blir moro i denne liksom «dog eats dog world». Det kan fort bli en krig med masse småkalibret skyts, men med stor tyngde bak, bare for å skape den typen kontrovers som faktisk har evne til å knuse de mer kontrollerte narrativene som rår særdeles sterkt i alle disse faktisk egentlige sosialdemokratiske forestillingene som foregir seg å være blant annet «frihetsforkjempere»—noe som for det meste bare er en billig ferniss.

Oppskriften er relativt enkel: Kompromissløshet over selvslettende konformitet.

Hittil har jeg kjøpt inn noe utstyr og lagt en foreløpig plan på hva det skal gå ut på, både formatmessig og fremføringsmessig. Det som gjenstår, er å få det såpass gjennomført at det overgår det meste der ute per nisje, og ikke minst sikrer endelig kvalitet.

Bare da kan jeg tillate meg selv å publisere, med visse sikkerhetsmessige forbehold—deriblant å selvpublisere det på egen webserver, slik at jeg nærmest kan si hva jeg vil uten å krype for alskens algoritmer og annet nonsens.

Jeg har også notert en liste over potensielle co-hosts til podcasten, fordi det presumptivt kommer til å bli kontroversielt av innhold samt muligens konfronterende deltakere imellom. Foruten disse mer produktive problemene, hindrer kanskje hensynet til mitt eget inkongruente arbeidsmønster med konvensjonelle sjeler resten av at noe slikt samarbeid kommer i orden.

Det er også en sjelden vare å få tak i folk som har lite å tape, eller som ikke bryr seg om å vinne stort på kort tid, og som i det hele tatt kan henge med.

Fordi: Folk strir med sitt, mangler oversikt med tanke på informasjon, har svake evner og lite overskudd ellers til å bidra uten å bli overkjørt.Så et mindre dynamisk orientert sololøp med gjester her og der er den foreløpige kjøreplanen, men det er som sagt ikke noe hastverk. Saker og ting vil bare bli verre, så når jeg velger å lansere podcasten er egentlig ikke tidssensitivt i det hele tatt, noe som kanskje fører til at det aldri skjer heller—men slik er det, og kvalitet skal det være, noe som krever mer arbeid.

Det finnes en ekstrem overflod av podcaster og lignende der ute. Også i Norge. Store, små og mikroskopiske, men felles for de fleste er at de er rene avfallsprodukter. Det finnes utvilsomt mye å lære av andres feil, men aldri har det vært enklere å drukne i en søppelhaug av middelmådighet. Noen av dem er direkte uutholdelige. Jeg blir fysisk uvel av å høre hvor hjernedødt det er, som om en gjeng selvgode sinker og elevrådsvalgte klovner har satt seg ned for å simulere tankearbeid mens de overbeviser seg selv om at de bedriver noe briljant og systembrytende. De tror seg kapable til å utfordre det bestående, men evner knapt å formulere en setning uten å kveles i sitt eget banale ekkokammer, en drøss av kroniske talefeil og en påfallende mangel på grunnleggende retorisk motorikk. Dette er de samme folka som slet seg gjennom en fem-minutters egenpresentasjon på ungdomsskolen med hjerteklapp og stress-svette, mens jeg kunne holdt det gående i timesvis uten å bli verken sett på som nørd eller upopulær av den grunn

Så nivået i Norges dissidentosfære er utrolig lavt. Som sagt overveldende fysisk pinlig på de det gjelders egne vegne. Jeg vurderer derfor også å få ut podcasten på engelsk for større flate, eller en kombinasjon av språkene. Problemet er konsistens, særlig med tanke på et eventuelt kjernepublikum, selv om dette overhodet ikke har noe med penger å gjøre. Dette vil, i likhet med formatføringen på Kritikken.no, være å anse som et direkte angrep på utbredt masse-idioti.

Bare se og hør på Joe Rogan, som på sin side er gjennom-kommersialisert og sådan totalt uinteressant, selv om verten selv sitter midt oppe i mye rart. Rogan er et godt bevis på hvordan stor oppmerksomhet er en dårlig kombinasjon for den svake og intellektuelt kortvokste, særlig når det gjelder å korrumpere substans. Slike folk gjør mer skade enn de faktisk yter nytte og flytter grenser. Rogan er og blir på linje med regimemedier som lever på en forfektet dikotomi av dum politisk polarisert virkelighet, sterkt kontrollert av alt annet enn fornuft og innsikt. Det er en industri av oppvarmet suppe, hvor innholdet dikteres av algoritmer, sponsorer og den falske tryggheten i allment aksepterte narrativer, en pseudomotstandsbevegelse som bare eksisterer for å tilfredsstille og nulle ut all reell og nødvendig «radikalitet», et begrep de fleste ikke engang forstår den virkelige betydningen av.