Frukten av «gode», idiotiske intensjoner: «Spesialoperasjonen» som ble til verdenskrig?

Profesjonelle politikere er per definisjon inkompetente karriereklatrere og hasardiøse konformister, og har per vesentlighet alltid vært det. Demokrati i essens har ekspandert dette, gjort det enda mer endemisk og således enda mye verre på alle områder etter som det skandaløst misrepresentert og befengt av løgnaktig «likhetstankegang», og således feilaktig latt seg ‘forstå’ som den rådende kategoriske platformen for all folkelig «fornuft» og politkk derav.

Blant de mange absurd anlagte godene finner vi aksentuert inkompetanse med tilsvarende uansvarlighet og løssluppenhet når det kommer til politisk styring og instiutsjonell, mellom-parlamentarisk ‘pseudo-populisme’. Det moderne massedemokratiet var alltid dømt til å bli synonymt med et totalitær idioti, også betraktet som «Nyfascisme», bare med en enda sterkere, utsvevende appell og tilsvarende betinget flyktig virkelighetsforståelse og mangel av fornuft.

Det positive med krigen som potensielt venter bak opptakten, er at disse politikerne og folk flest som bistår dem i sin fundamentale passivitet og totale ignoranse, sannsynligvis også vil bli utryddet, om det finnes noe som i det hele tatt minner om ‘både’ karma og ‘rettferdighet’.

USA shipper mer penger og øker innsatsen mot undergangen

Den seneste «bistandspakken» til Ukraina på 12,3 milliarder dollar, vedtatt tirsdag 27. september, er den tredje «pakken» hittil sanksjonert av den amerikanske kongressen. Totalt har USA gitt over 76 milliarder dollar i finansiell støtte til Ukraina, og, for å sette det tallet i litt mer perspektiv, så var hele Russlands årlige militærbudsjett i 2021 anslått til ca 65 milliarder dollar.

Selvsagt, disse «pengene» «gis til Ukraina» slik at de kan «kjøpe» våpen fra USA. USA er i krig og de tjener veldig mye på denne alturistiske «businessen» og våpeneksporten.

Putin har tapt propagandakrigen, men omsider ‘vunnet’ muligheten til å bruke atomvåpen

I en tale på fredag, kritiserte Vladimir Putin det han fremstilte som et «hyklersk og kjønnsdysforisk» vesten. Hans tale inneholdt blant annet en «transfobisk» raljering over kjønnsbytteoperasjoner og vestlig «satanisme».

Tidligere i uken advarte Putin om at Russlands potensielle bruk av atomvåpen «ikke var en bløff». Dmitrij Medvedev, nestleder i Russlands sikkerhetsråd og alltid ivrig etter å demonstrere sin lojalitet til Putin, gjentok og bekreftet sådan disse bemerkningene senere, og sa at Russland kunne bruke atomvåpen i Ukraina – «uten å spørre noens tillatelse, uten lang tenketid, støtte» – om «selve eksistensen av vår stat», nå utvidet til å omfatte Donbas-regionen, «ble truet».

Medvedev mener at NATO ville ikke tørre å svare, og dermed risikere en større kjernefysisk konflikt over hva han kalte «et døende Ukraina som ingen trenger».

Putin pekte faktisk fredag på USAs slipp av atombomber over Hiroshima og Nagasaki i andre verdenskrig som ‘presedens’ for bruk av atomvåpen i en konflikt, og i den «falske, regelbaserte verdensordenen».

Saken er i virkeligheten den at vestlige makter, totalt kompromitterte av helt andre interesser enn fred og forsoning for øyet, har sett sitt lille snitt til å ødelegge og detronisere Russland som en stormakt. Den mellomliggende propagandaen har vært såpass vellykket at den anti-russiske posisjonen og proxy-krigføringen kan enkelt, med lite motstand, lenge har vært fremmet nærmest helt åpent i amerikanske medier, som ellers i kontekst av slikt er av en mer vag karakter.

Idiotene som ellers går fullstendig fem på alt av overfladiske narrativ vedrørende eksempelvis ‘humanitet’, og hyklersk fremsatt posering av «vestlige» dekadente; «gode verdier» som blant annet «nasjonsbygging» «Demokrati» og menneskerettigheter pluss det meste av tafatt «woke»-tøv, yter sin fulle ideologiske håndslag til det Putin refererer til som «Satan(isme)» i vesten. Et krigs-industrielt, ny-imperalistisk ‘monster’ vis a vis det Putin også bemerker som «Ny-kolonialisme».

Putin har kanskje tapt initiativ og såfremt ideologisk mot NATO-landene, men har på bakgrunn av dette vunnet enormt med tanke på den mer subsidiære omtalen og retorikken som nå, nærmest som følge, har aktualisert seg selv på bakgrunn av den mislykkede «spesialoperasjonen». Alle medier, spesielt de vestlige, fabler og spekulerer nå i full fart om hvor og når Putin angivelig «kan» bruke atomvåpen og kjører på med masse snakk og drama rundt dette her. Slikt fungerer dog nok som en psykologisk priming av premissene for krigens videre løp, og gjør det nok enklere for Putin å ty til nettopp slike midler. Ikke at mediene i det hele tatt forstår mye av dette.

Men en slik situasjon og potensielt predikament kunne man selvsagt ha forstått ville bli konsekvensene på forhånd, når man sender penger og mobiliserer enormt av krigs-industrielt materiale og annen «støtte» til Ukraina, som ikke var et NATO-land, men som nå til og med har forsøkt å få hastebehandlet medlemskap. Dette er en villet situasjon fra begge parter. De fortjener en skikkelig krig som følge av sin idioti. Idioter og dumme folk kan KUN lære av egne feil.

Zelenskyy har allerede satt seg godt på bakbena, regelrett forsikret av USA og NATO-landene, og derfra fremsatt flere krav og andre ideer som kan sies å være sterkt ute av proporsjonalitet med tanke på noen som helst videre fred og fornuft generelt. Om man tror at Putin vil gå med på noe slikt påtatt oppstillt av krav, i sin posisjon nå, lider en av en slags barnslig fantasi.

USA er på alle måter tungt inne i Ukraina, og har vært det lenge. Situasjonen er som gull for sionistene som styrer i USA, og politisk sett er det en perfekt «sammentreff» at Ukraina samtidig nok allerede var et meget korrupt og kompromittert system. Komikveld-jøden Zelenskyy er således den perfekte lederfigur i et slikt teater.

Russland er spilt tilbake og har ikke mange andre alternativer igjen

Bruken av kjernefysiske våpen øker med tiden og antall «pengepakker» bevilget av USA og utstyr fra «vesten». Opptakten ligner vesentlig på hvordan alle store kriger etter hvert tilspisset seg, om man studerer disse.

Russland har muligheten til å bruke taktiske, ikke-strategiske atomvåpen for å komme seg taktisk videre i et (u)rent slagmarksscenario. Altså, våpen som ikke omfattes av internasjonale konvensjoner av det som kalles «mellomdistansevåpen», og under f.eks. overenskomster som INF-traktaten.

Det er ikke nødvendigvis snakk om store våpen i sitt omfang, men snarere taktiske i den forstand at man kan bruke mange av dem for å effektivt eliminere større strategiske posisjoner på slagmarken med mindre våpen fra 1 til 30 kilotonn uten at dette igangsetter de helt store propagandiske rørelsene på «vestlig» side angående drepte sivile og så videre.

For hva skal «vesten» egentlig si hvis Russland begynner med dette? Det påligger de vestens propagandamaskiner å gire dette opp til noe mer, større, og til et eventuelt eksistensielt spørsmål med et potensielt like eksistensielt dommedags-scenario i form av en fullskala atomkrig.

Putin innser nok mye av dette og disse mekanismene, om ikke allerede planlagt for det, noe folkeavstemningene i de fire regionene nå trolig er litt av opptakten til: Å skaffe seg folkelig sympati og spille på vestens demokratiske narrativ, hvilket selvfølgelig er bare er en del av et større strategisk spill hvor bruken av kjernefysiske våpen er eneste ess igjen i krigs-kortstokken til Russland om det eskalerer derfra.