Falskt og cellekultivert kjøtt—Atter et kontraproduktiv «grønt» påfunn og idiotisk ‘Klimamarxistisk’ kampsak

Dumskap og latskap skaper mer galskap, som bedyrer til mer av det samme, mens fornuft avler som regel større fornuft. Det nærmest fullstendig forvrøvlede klimakrisenarrativene, som skor seg på den generelt gale forestillingen at «menneskeskapte» andeler av sporgassen CO₂ «styrer» jordens klima, er langt fra noe unntak. De mer konkrete tiltakene, som gjerne anføres som nødvendige, og som logisk følger slike ufornuftigheter, fremstår som regel først vanvittig når galskapen transformeres fra det generelt teoretiske og abstrakte til det mer fysiske for Folk Flest™ beskuelse. Snart om ikke allerede, vil denne galskapen inkludere deres egen forfalne fysiologi, fordi flere blir forestilt av flere idioter at det er sunt å spise mindre kjøtt, samt i tråd med lanseringen av korporativt cellekultivert syntetisk kjøtt, som jo de ideologiske klimakrakilske kjøttfornekterne også formaner skal «redde verden».

De andre «klimatiltakene» som promoteres, er like så teknisk bakvendte og generelt misforstått som den rådende «klimapseudovitenskapen» er propagandistisk. Problemet per «samfunnet» er det at mange av disse «tiltakene» også oppfattes som ‘geniale’, ‘rettferdige’, ‘humane’, ‘dyrevennlige’ etc. av fullstendig pseudo-rebeller på «venstresiden», som egentlig står uten noen reelle politiske «kampsaker» foruten det å ubevisst fungere som brekkstang for systemets agenda. I tillegg er det dem, den falske eliten, som tjener lett og stort på det som strukturelt innebærer massive skatteoverføringer til lobby-korporasjonene, og deres videre konsolidering av det tidligere tiltenkte, faktisk «frie markedet».

Man har på mange måter ikke lenger et såkalt «fritt marked», i alle fall per reell og mer «klassisk(-)kapitalisme», men snarere, en tydelig utvikling og systemisk normalisering av mer og mer globalstyrt statskapitalisme, nå hjulpet langt på vei av forestillingene om et idyllisk og harmonisk, «grønt skifte», som i politisk essens går ut på at de nye «sentralmaktene», i økende grad og omfang, bestemmer hvem som skal drive med hva og hvordan i en større og større grad i nærmest alle typer bransjer.

Eksemplene er mange, og ofte like absurde som den andre: «CO₂-lagring» i undersjøiske reservoarer hvis utslipp mtp. transportkostnader, overstiger den imaginære gevinsten, feildimensjonert og ellers misforstått utbygging av div. EL-kraft; «elektrifisering», som per effekt og kapasitet ender opp med å effektivt bygge ned den totale kraftforsyningen. Samtidig har selvsagt økonomi-idioter og politikere funnet frem til at de bare skal følge den markedsfundamentalistiske ideologien og «strømmen» når det gjelder energipolitikk, ved å eksportere landets kraftforsyning til utlandet, en mindre bevisst handling som hovedsakelig går i mot tanken om selvforsyning og generell nasjonal råderett—et konsept moderne korrumperte konformist-politikere aktivt og systematisk har dramatisk distansert seg fra siden ca. andre verdenskrig.

Statens stupide «kostholdsråd»: Misantropi og markedskonsolidering

Noen såkalte klimatiltak er fornuftige, men dette har ikke noe med reduksjon av CO₂ å gjøre. Narrativet som gjennom flere tiår er kokt sammen for å konsolidere og kontrollere folk mer og mer, det via «nykapitalisme»; finansialisering, bruker bare CO₂ som en beleilig syndebukk for å suggerere frem et visst beleilig hysteri samt et visst selvhat i befolkningen som gjør dem mer mottakelig for flere typer innskrenkninger og generell idioti, som nå er i ferd med å på flere måter virkelig aksentuere det ufornufige fallitt-samfunnets dødsspiral.

Vitenskapen bak er således blitt systematisk dirigert, manipulert og finansiert til å forestille at man skal nå være såkalt føre-var mtp. CO₂, som i seg selv ikke er forurensende på noen måte. «Forurensing» forutsetter f.eks. at noe ikke naturlig nok tas ut av en mer naturlig syklus evt. næringskjede. CO₂ er derimot sentral i livekretsløpet på jorden, men ble altså stipulert som altomfattende syndebukk fordi det var mest beleilig. Det er mye som riktignok kan sies å virke forurensende, men neppe sporgassen CO₂. Man turte nok heller ikke bruke vanndamp som en potensiell populistisk syndebukk for å skremme den konforme befolkningen, noe som kanskje ville fremstå enda mer absurd, men de kunne sikkert lykkes med dette relativt greit også.

Relevant: Enda litt motvekt til mer propaganda og idioti om klima og «ekstremvær»

I stedet fremstilte man det via det som ikke kan betraktes som annet enn systematisk anti-vitenskapelig korrumpering, at karbon, kovalent med oksygen, to livsnødvendigheter for mennesket, som noe fundamentalt farlig for livet på jorden fordi temperaturen stiger, angivelig følge av en sporgass som effektivt utgjør ±0.04% av samtlige «klimagasser» i atmosfæren. Utviklingen styres naturligvis av andre faktorer. Men kvasi- og pseudovitenskap er som statistikk, man kan manipulere det aller meste frem og forestille det som «sannhet» og fakta for folk som ikke vet bedre. Kategorisk vitenskapelig misbruk er potensielt enda verre sådan, fordi metodene i mange tilfeller er regelrett uvitenskapelige, men likevel akseptert, noen fordi det medfører naturlige eller andre typer menneskelige begrensinger, mange fordi vitenskapen er blitt et maktverktøy som div. myndigheter bruker for å presse frem visse former for tvang som man ellers ikke kunne argumentere for.

Relatert: Vitenskap er nå et åndsfelleskap

Det er også uheldig at de mer fornuftige miljøtiltakene, det være saker som som reduksjon i bruk av plast, renere forbrenning, redusert matsvinn, bedre byggstandarder, mer effektiv infrastruktur osv, mye av dette forsvinner og blekner ift. grumset og galskapen som dominerer mtp. dumme «klimatiltak», og hva som ellers kobles på av de klimafanatiske marxistene uten kampsaker eller vett til noe bedre.

Særskilt så gjelder denne fanatismen statens nye «kostholdsråd», hvilket er så regressivt skadelige, idiotisk og generelt forstokket, at de og folkene som står bak denne typen «argumentasjon» ideelt og egentlig burde bare bli kastet helt ut hvor de har forskanset seg, litt likt som 30-tallets nå forhatte, «fascistiske» tyskere, som kastet perverterende og korrumperende «kjønnsideologi» på bålet etter Weimarrepublikkens fallitt.

Den profesjonelle kynikeren, Henry Kissinger, skal visstnok selv ha foreskrevet at den beste måten å kontrollere folk på er å kontrollere kraftforsyningen og kostholdet deres. Dette er meget sant, hvorvidt han sa det eller ikke, og er hva som åpenbart har vært på gang ganske lenge.

Veganisme, det være kostholds-ideologien om at mennesker bare skal spise planter, frukt, frø, brød og annen overprosessert- eller mer tradisjonell fattigmannsmat, og noe som nærmest selvsagt derfor promoteres av majoriteten som «sunt»—til og med sunnere enn kjøtt (som nå er usunt), tok egentlig ikke virkelig av og ble populær før rundt 2010. Før dette var slikt å regne som mer sært og avvik. Men nå forsøkes det som sagt å normaliseres som noe «smart» og «sunt», men dette feiler, fordi, man kan ikke leve på slik «mat». De som hevder slikt, er sjarlataner og svindlere. I stedet forsøker man seg med retorikken om at man skal ha et «balansert» kosthold, det vil si, egentlig, å spise noe bra og noe dårlig, og da helst spise mer av det som er veldig dårlig, nemlig planter, og spise mindre av det som er sunt, nemlig kjøtt.

Diverse av kjøtt fett og organer, har alle næringsstoffene man som menneske trenger, mens det idiotiske kostholdsrådet om å f.eks. spise evt. «bladnet» og «balansert», fører kategorisk til fedme via mekanismer som mange såkalte «kostholdseksperter» ikke engang har hørt mye om, delvis fordi de er indoktrinerte, delvis fordi de er korrumperte eller selv ideologiske, noe som gjorde at de søkte seg til yrket/faget/feltet til å begynne med.

Mennesket utviklet seg fordi det nådde en viss kognitiv terskel, som gjorde det videre mulig for våre evolusjonære forferde å utvikle strategier som per kollektiv effektivt sementerte dem på toppen i næringskjeden. Utviklingen skjedde altså ikke fordi mennesket var over-spesialiserte drøvtyggere eller altetende, men fordi vi ble til kollektivt kjøttende generalister med tilgang på høyere næringkonsentrasjon per kvanta. «Staten» i dag er derimot totalt kjerringstyrt og feminisert, som mener og tror at f.eks. det å spise frukt og grønt, «fem om dagen», er veien til helse. Dette er fullstendig bakvendt, og derfor promoteres det, delvis fordi det tjener visse interesser, samt at de svake og dumme alltid lever under den type forestillinger og appell, som gjør at de og deres miljøer forblir svake, dumme og dermed nyttige idioter og konsumenter med null av faktisk motstandkraft ift. tyranniet.

En av mange konsekvenser av den «grønne» kostholdsgalskapen fysiologisk manifestert

(back up)

I det berømmelige kjølvannet av Kyniker-Kissingers teknokratisk ambisiøse kommentarer, finner man den logiske kombinasjonen med hensikt til populasjonsokntroll og konsolidering av makt; et kompromiss mellom kraft, kosthold og næringkonsentrasjon. Konlusjonen er (u)naturlig nok da forsøkt oppnådd ved å kontrollere og konsolidere matforsyningen via syntetisk cellekultivert kjøtt—kjøtt produsert i såkalte bioreaktorer, fordi mennesket trenger kjøtt for å leve og utvikle seg. Kontrollerer man kjøttet, eller «luften», så kontrollerer man fornuften.

Samtidig skal man, ifølge og i form av statens kokette, klimavennlige «kostholdsråd», strebe etter å distansere og fjerne seg fra det tradisjonelle, og delvis også det mer naturlig lokale husdyrholdet generelt, fordi disse slipper jo ut farlige «klimagasser», deriblant metan, som man uansett via relativt enkle metoder og grep kunne skille ut i luften som andre forbindelser, og ende opp med mindre påståtte effekter av såkalt strålingspådriv, som mer eller mindre uansett er en pseudo-vitenskapelig kreasjon som hele klimanarrativet er befestet på. Det være at noen såkalte «klimautslipp» effektivt «fanger» varme per sin molekylære struktur mer enn andre, uten noen særlig dominerende og oppveiende likevektseffekter m.m., slik at utslippene i seg selv forfektes å så styre hvordan klimaet går gjennom flere forskjellige sykluser, over mange, og flere ti-tusen år om gangen.

Snarere er det mer sannsynlig tvert imot tilfelle, på det samme lave intellektuelt fremstilte nivået, at høyere temperatur fører til større utskillelse av «klimagasser» generelt. Det er heller ikke slik å forstå korrekt, på noen måte, at atmosfæren blir tykkere som følge av mer klimautslipp. Ergo, noen forholds-forskyvning av gasser, spesielt små sporgasser, vil alltid variere mest. Alt dette, og mye mer, forstår ikke folk, ei heller såkalte «forskere» og system-vennlige/korrumperte «vitenskapsfolk» fordi, ironisk nok, denne typen forenklet «vitenskap» har egentlig bare hovedsakelig klart å ‘overbevise’ idioter at de behersker den fulle forståelsen, når de ikke engang er nærheten, og de mer kyniske systemspillerne allierer seg med bermen, fordi vi har et «demokrati», angivelig.

«Skeptikere» blir f.eks. harselert som «uten utdanning» eller hersketeknikk-definert «fornektere» av inkompetente fjols, til tross for at kritikerne av klimavitenskapen, i alle fall som oftest, evner å demonstrere en viss fornuft i møte med sine meningsmotstandere, rett og slett fordi mange av systemfolkene er strengt tatt for dumme, eller for villige til å pumpe ut svada for å overleve som fag-autoriteter, og derfor fortsetter mølla og spinn-narrativene nærmest ufortrødent samtidig som man sier at «vitenskapen» og «debatten» er avgjort.

Fallitten som er syntetisk kjøtt

Men det er morsomt å se, når lyset når mørkemennene i bransjene som sikter seg inn på stor profitt og «fremgang» i klimakampens navn, især der hvor den korrupte «vitenskapen» skal sitte med alle de «enkle» svarene på hva som er ganske inngående komplekse spørsmål. Det korporative kappløpet og problemfrie forestillingene om å nå bare pumpe ut mer syntetisk kjøtt, er også svært uvitenskapelig på sine måter. Dette er også preget av dumskap, og noe ellers forhastet, hvilket byr på en ganske forutsigbar forundring og problemer blant flere når disse «klima-reddende» tiltakene faktisk skal prøves for hva de er verdt, og faktisk kan effektuere av «bærekraftige» omstillinger.

Cellekultivert kjøtt kan bli en god butikk for visse aktører; de som vanligvis gnir seg i hendene, men er heller ikke en knirkefri affære med tanke på de kjemiske produksjonsprosessene som kreves, noe flere aktører begynner å føle på nå etter hvert som de potensielle produsentene blir konfrontert med den faktiske lønnsomheten av dette, ift. realitetens verden—ikke bare på en pur ideologisk og sådan ideell, abstrakt basis.

Det viser seg nemlig, forøvrig helt i tråd med fornuftige teoretiske forventinger, at syntetisk lab-kjøtt faktisk koster mer enn det visstnok skal smake. Mye mer. Og disse problemene, i likhet med andre tåpelige påfunn forestilt som «klimatiltak», viser seg først for dumme folk når man begynner å rulle ut de forsøksvis fysiske kreasjonene på bakgrunn av ideologi, i form av produksjon i en større og mer omfattende skalering. Det samme gjelder forsåvidt klimavitenskapens tilnærming og anekdotiske teoretiseringer, samt operasjonaliseringer i klimamodeller i møte med flere tusen faktorer, som eklatant forkastes til fordel for forutinntatte forestillinger i form av dum data, som pumpes og programmeres inn i klimamodellene for å konstruere frem en fiktiv virkelighet, og således et fiktiv scenario av såkalte «klimakrise», alt forårsaket av antivitenskapelige forutinntattheter vedrørende CO₂, som nå til og med er blitt et tilsynelatende problem med tanke på syntetisk kjøtt.

Med noen andre ord, så er det altså fånyttes i seg selv å forestille at dette både skal være lønnsomt, det med mindre det hele presses gjennom av fremtidige globalfullmakter og statsmandater som griper inn i markedet, og foruten det, at denne syntetiske produksjonen skal fremstå å være mer miljøvennlig enn ei ku, som til og med naturlig gjødsler, vanner og pløyer sin egen mark.

Påstanden over, i denne siterte artikkelen, inneholder forøvrig stor og generell feilslutning, spesifikt i premisset angående en metode for «food-grade standard», hvilket betinger en teknologisk tilnærming og produksjonsmåte de selv allerede sier de ikke har, og som ellers helt usannsynlig vil kunne utkonkurrere naturens tilnærming av det samme.

Å gå mot, og tukle med «skaperverket», er en form for det mange religiøse vil kunne forestille som «ondskap». Man kan som rasjonalist si seg enig sånn sett. «Ondskap» forutsetter dog, og betinges av idioti samt ignoranse. Få, om kanskje ingen er «onde» uten å være i alle fall dumme eller ignorante i tillegg, evt. veldig fremmed for andre mennesker på andre måter.

Og det å tro at man skal syntetisk utkonkurrere naturen når det gjelder å skape frem livsformer av generell kjøttmat, er en form for grandios arroganse og ignoranse i ett. Det er med andre ord mye idiotisk fanatisme som driver dette her, samt profitt, som kan forstås som alt «ondt» forøvrig. Frykt og angsttilstander i den svake, deprimerte og underernærte befolkningen spiller også inn som en viktig ingrediens. Også hysteriet som nå herjer angående utrullingen av det som promoteres som «kunstig intelligens», brukes for alt det er verdt for å markedsføre og implementere dette hvor det strengt tatt ikke er noe behov for, f.eks. i skolen, hvor idiotene nå vil indoktrineres og følges opp av «samfunnet» enda enklere enn før.

Syntetisk, generelt og spesifikt

Utviklingen med tanke på mat følger en viss syntaktisk mønster hvis oppbygning belager seg på såkalt «effektivitet». Men denne «effektiviteten» er, som mange ande tilfeller vedrørende «klimatiltak», falsk effektivitet. Vindmøller er et eksempel. Lagring av luft under sjøen et annet osv.

Et annet eksempel er genmanipulert mat (GMO), som utad er blitt fremmet å innebære større avlinger, for å fø flere. Dette er feil, og likt på linje med hva syntetisk cellekultivert kjøtt påstås å utgjøre.

Hovedhensikten med utrullingen av GMO var å redusere de lokale bøndenes rolle og diskresjon ved å blant annet pålegge dem å bruke mer, og korporasjonenes egne patenterte sprøytemidler samt gen-kongruente frø for å konsolidere og korporativisere jordbruket, ergo «effektivisere». Det handlet ikke om større avlinger, og ikke bedre avlinger. Dette var et falsk narrativ, og sprøytemidlene ble selve middelet som helliget målet.

Bakgrunnen og logikken for at påstanden er korrekt, er at all menneskelig genetisk intervenering, generelt per relative sannsynlighet, alltid reduserer avling (genetisk effektivitet), fordi naturens evolusjonsprosesser, som ofte innebærer tusenvis av optimaliserte reaksjoner, allerede ligger flere millioner år foran med tanke på nettopp avlinger, hvilket er evolusjonens fremste mål. Mennesket kan kultivere prosessene, det vil si hjelpe de naturlige prosessene til, men neppe skape eller simpelthen simulere en slik type helhet kyvetter eller bioreaktorer.

Den naturlige energibæreren og generatoren av ATP, den universelle energivalutaen som driver livets biokjemiske reaksjoner gjennom kjemisk energi, er en av naturens mest bemerkelsesverdige prestasjoner. Menneskedyrets behov for store mengder energi til å opprettholde sin raske bevegelse og komplekse fysiologiske prosesser har ført til utviklingen av en svært effektiv og høyfrekvent mekanisme for ATP-produksjon. Denne biogenetiske effektiviteten, basert på karbon (porfyriner) som utveksler elektroner, representerer et av de beste eksemplene på sann energieffektivitet i naturen. Med en energitransformasjonsgrad på nærmere 95 %, står denne mekanismen som et enestående mesterverk, utviklet av naturen gjennom nesten en milliard år med evolusjonær perfeksjon, utgått fra intet annet enn karbon—det grunnleggende elementet som bygger livet—som nå forfektes å true alt liv på jorden..

Relevant: De dårlige definisjonene bak det demagogiske bærekrafthysteriet

Men menneskedyret i dag er i ferd med å bli så bakvendt og mislærde og generelt forledet av så få og mindre fornuftige for flere, at de nå skal ha det til at karbonet i luften «ødelegger oss», når det er selve basis for vår mest effektive form for kjemisk energi. Denne effektive kjemiseke energien skal vi altså nå erstatte med annen og dobbel-ironisk nok, «menneskeskapt» energi, hvilket aldri når selv 25% faktisk energieffektivitet. I stedet forfalsker man bla. elmotorers effektivitet til nært sagt «100%», det ved hjelp av dårlige definisjoner for å bedra seg og sine til atter en falsk virkelighet, hvor fornuften alltid lider, rasjonaliteten i «samfunnet» systematisk synker, og prisene alltid stiger.

Will Ares Sabbatsson Paris' di Duce

DEng praxis, ex Candidatus D.C juris 1/x 672,500,000 ♈︎itan