Fanatiske fantasier om «kunstig intelligens» er falsk, kontemporær anti-revolusjon, og vil gjøre folk dummere og de aller fleste enda fattigere

Folk flest, majoriteten, er allerede kognitivt tilbakestående sammenlignet med det som kreves for å opprettholde nivåene av velstanden de nyter, og det blir bare verre. I.Q-nivåene i vesten kollapser uniformt. Norge er allerede nede på 96 i sitt kollektive snitt fra en generelt antatt standard på 100. I tillegg til det, så har de nå nå fått smaken på såkalt «kunstig intelligens»; et definitivt eksotisk begrep som forestiller et lenge forespeilet paradigmeskifte fra f.eks. diverse SciFi-filmer. Det er altså snakk om et sett av forventinger sterkt kondisjonert inn forestillingene til folk flest før man har introdusert noen vesentlig endring. Det finnes ingen tilsvarende markedsføringkampanje for noe slikt, det i hele menneskets historie. Forventingene speiles av hysteriet, og dets hjelpeløse betraktninger om både fremtiden og funksjonen av denne påståtte kunstige intelligensen.

For det aller første, og relatert til debattene som nå herjer i mediene om såkalt «K.I» i skolen, så hører ikke kunstig intelligens hjemme i skolen med mindre man studerer kunstig intelligens. Ferdig snakket.

Grunnen til at det ikke hører hjemme i skolen, er nemlig det at det såkalte lærepotensialet i K.I er regressivt, noe som er hovedsaken her, samt det at skolen i Norge allerede er bakvendt, noe som demonstreres både av synkende I.Q samt fallende skår på f.eks. PISA-tester. Samtidig snakker man om «generasjon prestasjon», når tittelen burde vært «generasjon retardasjon». Folk blir dessverre ikke smartere, bare flere, i den norske feministskolen, som uansett har spilt fallitt.

Relevant: Hvor dumme er folk flest? Hva betyr det, og hvordan ser det ut på papiret?

Grunnskolen er per dens egen semantiske vektlegging elementær. Fundamental tenking er langt og fjernt fra noe selv den mest avanserte, såkalt «generelle AI» noen gang vil være i stand til å manifestere, bare etterligne. Dette er fordi tenking burde aller først separeres fra evner og aspekter av innsamling og prosessering med tanke på hva som er faktisk informasjon. Hvor mye logikk lærer man i den norske grunnskolen? Ingenting, mens kunstig intelligens dyttes på elevene, mens staten og kobbelet av synsere snakker om reguleringer.

«Tydelige, nasjonale retningslinjer for kunstig intelligens i skolen vil gjøre elevene bedre rustet i å møte med KI på all samfunnsområder»

«Vant på første forsøk»

Det gjenstår for meg å enda lese noe fornuftig, eventuelt allerede «klokt» med tanke på «kunstig intelligens», og det foruten det som ser ut til å allerede er blitt standard inntatte forbehold om både «veldig masse vi forstår», og «veldig masse vi vet», samtidig, ifølge Inga Strümke, som nylig vant Brageprisen for beste sakprosa med utgivelsen «Maskiner som tenker» om kunstig intellgens hos Kagge forlag, og som derfor omtales i mediene som Norges mest «fremtredende ekspert» på kunstig intelligens. Jeg tviler derimot på at Strümke egentlig gleder seg over å bli tildelt denne ekspert-tittelen, men her kan jeg faktisk fort ta feil.

Nå har jeg ikke lest denne boken, og har ingen planer om det heller. Det holder egentlig å høre uttalelsene som rimelig sett må forstås som representative i sammenheng av dens lansering og prising av boken selv.

Det holder også med et kjapt overblikk på system-prisende og promoterte personer som Strümke, for å forstå at her er det egentlig ikke mye å hente, hverken for meg selv, eller andre. Men folks uvitenhet er like farlig som litt kunnskap.

Statistikk, som Strümke også er «ekspert» på, tilsier at dette er det historisk generelt smarteste og mest tidsbesparende trekket. Å holde seg unna hype. Det holder også å lese andre bøker à la «Superintelligence», med akkurat samme faglige nedslagsfelt, men som selv glipper på kritiske punkter, og som derfor også hopper rakt over og til andre vesentligheter. Det handler om å komme til poenger som folk forstår. Det er formålet, spesielt når det gjelder fremsnakk om noe fremtidig «revolusjonerende» som «kunstig intelligens». Tenke seg til.

Og ikke at dette er noen kritikk av Strümke personlig, selv om hun åpenbart liker vitser, så det blir sånne ting uansett for lett, og bør få ligge (i fred). Ja, og der var det forresten tre vitser på rad, og det kommer kanskje mer.. Nei, kritikken derav gjelder snarere slike system-folk som henne, i sine «roller», og hva de promoterer av forestillinger i samfunnet, og på hvilken måte de slipper til på, og det med hva av særlig substans.

Realiteten er at de aller fleste av disse folkene, kapasitetene og «tenkerne» i samfunnet, ligner mistenkelig litt for mye på hverandre, og at når man omsider begynner å bore i det tynne belegget de legger frem som bla. «forskning», så ser vi at det er syltynne betraktninger det egentlig er snakk om, med lite av faktisk innsikt intellekt, foruten det å først og fremst fascinere, les: markedsføre for et større publikum. Altså Folk Flest™. Det er standarden alt måles etter for tiden; det å etterligne hverandre på den samme måten for å oppnå den samme typen aktualisering. Og slik holder de på.

Det hele er mer snakk om et folkelig formular av visse enkelt formulerte forestillinger som man kan profittere på mer enn noe som bærer stor forklaring eller opplysning, dette uavhengig hvor mye «glimt i øyet» man sies å ha ifølge enda mer stupide anmeldelser i konform-pressemediene. Dette er også hva boken til Strümke ble hyllet for, noe som egentlig ikke burde gjøre en mindre skeptisk, spesielt når det kommer fra system-journalister og medie-folk generelt.

Man må også huske på at det aller meste som gjelder snakk «kunstig intelligens» i dag, foregår direkte i ledd av en overordnet markedsføringkampanje for å generere kapital, og det gjelder også selvsagt mange slike kuriosa-bøker av div. system-yndlinger som pushes ut til folket, som i likhet med skoleelever, er helt fundamentalt ukritiske til noe som helst teknisk. De aller fleste som bruker internett i dag, kan ingenting om teknologien bak infrastrukturens brukervennlighet. De er helt passiviserte brukere, og fullstendig prisgitt hva som presenteres på et mer og mer sentralisert internett. Likhetene når det gjelder hysteriet om «kunstig intelligens» som et tekno-humant paradigmeskifte, har mange tilsvarende paralleller.

Misrepresentativ konseptkritikk

Markedsføringen må gjøres spennende og mystisk. Måten å gjøre det på er å snakke stort og generelt om alt og alle, at «alt og alle» omsider vil være vesentlig vedrørt såkalt «kunstig intelligens». Hollywood-filmer fra fortiden bekrefter teorien..

Jeg har i en tidligere tekst lagt ut litt om hvorfor såkalt «kunstig intelligens» med rette og presisjon ikke bør forstås eller snakkes frem som «intelligens», men snarere noe som bedre burde formuleres i retning av «datagenererte» etterligninger av gjennomsnittlige pseudo-abstraksjoner.

Relatert: Trusselen fra «kunstig intelligens» — mer et definisjonsspørsmål og sosialfantasi?

Den «kunstig intelligensen» som storstilt promoteres i dag, produserer i realiteten foruten dens virkelighet i mer sosiale spørsmål og sammenhenger, bare vås og iøynefallende banaliteter, men dette er nok til å fascinere folk flest, inkludert folk som aldri skulle «forsket» på noe som helst.

Det vil aldri nå noen som helst «singularitet» som forestilt, men bare den glamorøse, evt. glorifiserte skapelsen visse inntrykk, inkludert det av et høyere intellekt i form av overveldende prosessering og referansebase. Det vil aldri skape noe nytt av metodekritiske tilnærminger, ergo, «vitenskapen» blir nok mye mindre beriket enn hva A. I-fanatikere forestiller det som. For vitenskap vet de ikke hva er.

Bryting med konvensjonell metodekritisk etiologi kan ikke programmeres av de som ikke forstår bedre til å begynne med, og kan ikke abstrakt utledes av maskiner per definitive natur. Man risikerer snarere det motsatte av vitenskapelig fremgang ved å implementere «kunstig intelligens» i mye av den forestående «forskningen», som forøvrig består hovedsakelig av statistikk og assosiative standarder.

Maskiner kan ikke fungere uten kvantitative lover; koder, og det i prekær form av tallteoretiske strukturer som sin minste strukturelle bestanddel, mens mennesket er helt fysisk fristilt slikt i sammenligning per sin «tenking». For at man skal oppnå såkalt «generell kunstig intelligens», er forutsetningen at man ikke bare bøyer logikk til bristepunktene i form av f.eks. å bryte ned det teoretiske skillet indikert av blant annet P=NP-problemet, noe som er overveldende teoretisk usannsynlig per logisk kjennskap, men at man introduserer abstrakte forestillingsevner i stedet for lukkede rekursivt-rigide systemer, som forresten er en brukbar definisjon på «maskin».

Den andre fremgangsmåten bygger på forutsetningen at den eventuelle overveldende komputable kraften av kybernetisk kombinatorikk er i stand til å ‘knekke koder’ i og av objektiv realitet per stor nok skala og sanntid, f.eks. på endog et partikkelfysisk nivå. Dette er isåfall det beste man kan håpe på, konseptuelt, og dette har rimelig nok ingenting med «intelligens» å gjøre per se, men er en pur analog til et analytisk verktøy som i beste fall fyller inn mindre sprekker i grunnmuren av vitenskapelig fremgang, men ikke per fremgangsmåte.

Men i verste fall kan det bidra sterkt til å glatte over vesentlige feil i tilnærmingen, det uten at tilbakestående fjols på sidelinjen detekterer at de er på fullstendig villspor, anført og avledet av «A.I», en ufeilbarlighet. En slags ny gud, potensielt. Og verden trenger ingen flere guder og religioner.

«Kunstig intelligens» vil trolig eksplodere samfunnet i biter og kollapse i banaliteter

At «kunstig intelligens», de demonstrerte versjonene som bare er rimelig forenklet språkgenerering basert på kraftig sannsynlighetsberegning, og som kan få «toppkarakter på eksamener», beviser i seg selv at det hele som konsept, generelt, er ganske så ubrukelig og gjennomsnittlig gjengiving og enkel underholdning uten større verdi. Det beviser også samtidig hva utdanningsektoren og høyere utdanning som system graderer som kvalitet og evt. legger til grunn for videre akademiske gjennombrudd. Alle de største invensjonene ble gjort utenfor systemet, og vil på lignende måte gjøres utenfor systemer hvor slik «kunstig intelligens» utgjør en i- og samboende institusjon i et mer moderne og syntetisk sammenbindet menneske-samfunn enn vi har sett til nå.

Den største trusselen og sannsynlige realiteten mtp. «kunstig intelligens» er at det vil gjøre samfunnet generelt både dummere og fattigere, og det inkluderer en eventuell «generell kunstig intelligens» mv., hvilket som nevnt vil være bare enda en dimensjon av ganske gammel teknologi, hvis visuelle presentasjoner overgår dets faktiske prestasjon og fornuftige funksjon. Man får heller aldri noen bedre utført arbeide gjort med slik «kunstig intelligens», såfremt kompleksiteten er menneskelig lav nok, noe som inkluderer det meste, samt at standardene til andre krav derav er rimelig tilsvarende. Med andre ord, det må være en viss menneskelig synergisme i produksjonen så lenge det skal ha noen menneskelig samt monetær verdi. Å uansett flytte verdiskapningen såpass bort fra mennesket, gjør enkelt sagt mennesket fattig på alle måter tenkelig enn hva f.eks. ChatGPT i dag sannsynligvis er i stand til å forklare.

Relatert: Fanatikere, idioter og kynikere: «Kunstig intelligens skal beskytte demokratiet»

Per motsetning er det også problematisk, i og med at når kompleksiteten i et system øker, så øker også enkelt-faktorene av potensielle feil proporsjonalt. Et enkelt eksempel på det er som sagt utbredt statistikkbruk, og sannsynlighetsberegning derav.

Hel-autonomisk «A.I» ut i fra dette har ingen spesielle forutsetninger i forhold til hva som er den gitt av stor funksjon til å innta slike forbehold med tanke på feil. Altså, et slikt system vil ikke være i stand til å nødvendigvis detektere små feil blant de store, kvantitativt mer sikre aspektene.

Dette kompleksitet-problemet vil presumptivt bli rasjonalisert enda mer av «kunstig intelligens» enn selv hva mennesker, ubevisste eller kyniske, i dag er i stand til. Dette i tillegg til at menneskene som angivelig skal overvåke slik fremstilt «skummel A.I», ikke vil være i stand til å avsløre slike maskinelle rasjonaliseringer, men forstå dem som f.eks. «fakta».

Det er grenser for hvor mye nytt man kan utrede på bakgrunn av evt. èn metodologi og mer prosessering masse data enn så lenge mennesker står for seleksjonen og innsamlingen av data.

Eksplosiv isotropisk intelligens-seleksjon og systemsblimering

De mange økende kompleksitetenes kumulative effekt med tanke på «kunstig intelligens» foregir å innebære en slags «effektivisering», først med tanke på mer dagligdagse oppgaver. Dette er hvordan de selger det hele til folk og med rask profitt for øyet. Men det er ingen spesiell nytteverdi i dette foruten frigjøring av tid i bytte mot dårligere tjenester på samme nivå, og med større fattigdom samt en mer sentralisert kontrollert materiell-produksjon. «Folket» tjener altså veldig lite på implementering av «kunstig intelligens» på samme måte som elever kan jukse seg til bedre skole-karakterer, og sådan, enda mer imaginær, falsk fremtidsnytte.

Det er med andre ord snakk om en systemisk korrupsjon av både vitenskapelig karakter så vel som ned til helt generelle gestalter som å ikke gidde å kjøre bilen selv, og hvor «nytten» av slik «frigjøring» uten store formål blåses opp, og som inviterer til mer dårskap, mer dekadanse i vestlige samfunn som allerede er blitt demografisk erobret utenfra, men som nå står i fare for å tas over av selv en «intelligent» brødrister fordi de er for late til å lære seg klokka, eventuelt å telle ned til undergangen selv.

Relatert: «Dumskap» og «idioti», og hva skal vi egentlig med dumme folk?

«Kunstig intelligens» vil sådan introdusere et nytt aspekt av en mer fremtredende ‘isotopisk seleksjon’ av nettopp menneskelig intelligens, samt middelmådighetene i seg selv, som ikke gavner til positiv forandring eller incitamenter for engang majoriteten, men som kun vil sterkt aksentuere utviklingen som den nettopp var forut. Det før programmeringene og algoritme-teknokratiet satte inn for alvor med internett som infrastruktur. «Vanlige folk», taper med andre ord massivt i dette renkespillet.

Med «kunstig intelligens» vil denne endemien bli enda mer pandemisk passiviserende enn noen gang, og de negative effektene av all effektivisering vil også ekstrapoleres til helt nye nivå, mens dette markedsføres som noe positivt, og som vanlig, noe av en falsk fremgang, med bare intrigeskapende, dramatisk dystopi som mulige negative utfall, noe som i seg selv er en form for markedsføring. Folk har aldri vært så lengtende og psykologisk primet per sin anomi som nå, og alle «løsninger» vil nok om ikke lenge ønskes mer enn velkommen og promoteres som et pluss.

Relevant: Metaverse: Dystopiens cybersyntetiske maktstruktur

Korrupte, så vel som inkompetente, elsker å promotere falsk fremgang, inkludert og i likhet med f.eks. vestlig politikere som snakker om «mangfold» som en «styrke».

Alt av lovnader, også med tanke på konseptet «kunstig intelligens», ligger alltid i «fremtiden» med store fortegn, bla. med den hensikt å få folk til å investere mentalkapitalt i hva som i realiteten ofte er et grandiost narrespill fullt av negative konsekvenser for dem selv i søken mot feilforestilte forenklinger, dette på død og liv, og mot alt av eksisterende evolusjonsprinsipper.

På samme måte blir «kunstig intelligens», argumentasjonen og det teknisk-/-filosofiske som omkranser det hele, hauset opp på alle måter av diverse system-spillere og etterplaprere uten at de i det hele tatt forstår hva de synser om, med en betraktelig mangel på begrensninger samt begrunnelser for hvorfor dette er så nyttig. Det er ikke nyttig for skole-elever å bruke «kunstig intelligens», og det er ikke spesielt mer nyttig å rulle ut slik tøvete misrepresentert «teknologi» i samfunnet, eller forestille det som en slags start på en utopisk erobring av fremtiden når det meste tyder på at dette blir slutten på så mye annet, inkludert tenking, noe ironisk nok promotørene for denne «kunstig intelligensen» på så mange måter ufornuftig demonstrerer.

Will Ares Sabbatsson Paris' di Duce

DEng praxis, ex Candidatus D.C juris 1/x 672,500,000 ♈︎itan